- – Vi må ta et kollektivt oppgjør med adopsjon - 22.10.2024
- Lite tyder på at loven om rituell omskjæring fungerer til barnets beste - 03.10.2024
- – Nå finner vi aldri foreldrene våre - 11.09.2024
– Svarthet er sosialt konstruert, der ulike kategorier spiller på lag. Da vil en mørk hudfarge og naturlige afrokrøller øke ideen om svarthet hos en kvinne. Men ved å rette ut håret kan hun praktisk talt kjøpe seg ut av dette, og dermed ha høyere sjanse til å oppnå suksess på arbeidsmarkedet, sier sosiolog Tuva Dolve Hetlelid til Utrop.
Hun har nylig skrevet en masteroppgave hvor hun har intervjuet kvinner med teksturert hår; på folkemunne kalt krøller. Informantene var både hvite kvinner med løsere krøller som bølger og spiraler, mens andre var melaninrike kvinner med helt stramme krøllmønster, ofte kalt afroteksturert hår.
Hetlelid bruker Michelle Obama som et eksempel på en melaninrik kvinne som har gjort bevisste valg i forhold til håret sitt.
– Det var først etter at Barack Obama gikk av som president, at Michelle begynte å gå med sitt naturlige hår og sluttet å rette det ut. Og det tror jeg absolutt var for å fremstå som mer akseptabel hos den amerikanske befolkningen da hun var førstedame. Hun når på et vis ut bredere, og det ble det en mindre ting å ta henne på, sier Hetlelid.
– Hva mener du med profesjonelle krøller?
– Krøller skaper ofte oppmerksomhet, både i positiv og negativ forstand. Profesjonelle krøller er en måte å tilpasse seg den oppmerksomheten på, og dermed unngå at det blir negativt ladet. Det dreier seg om hvilke hårstiler som er bredt akseptert i befolkningen og ansett som lite provoserende. Da er profesjonelle krøller er ideen om hvor langt kvinner med teksturert hår er villige til å gå for å bli oppfattet som respektable, sier hun.
Men hun sier også at hår og hud må sees i samspill. Og at det var stor forskjell mellom gruppene hun intervjuet til sin master.
– De hvite informantene fikk positiv respons når de viste frem sine naturlige krøller. Og det både fra venner og familie og fra også fremmede på gata, sier hun.
Men for de melaninrike informantene sier hun det var det langt mer komplisert.
– Når de gikk med naturlige krøller, fikk de gjerne spørsmål som “hvor er du egentlig fra” eller “kan jeg ta på håret ditt”. De opplevde hele tiden å måtte stå til rette for og forklare omverdenen hvorfor de ser ut som de gjør, sier hun.
– Du kaller dette en form for rasisme?
– Ja, det som definerer hverdagsrasisme, er at det er så subtilt. Det er små stikk og kommentarer som hele tiden minner deg på at du er litt annerledes, utenfor og ikke sånn som de andre, sier Hetlelid.
Hun sier også at de melaninrike informantene påpekte at de nesten ble allemannseie i befolkningen, der håret ikke bare er noe eget.
– Den kroppslige autonomien forsvinner på et vis, og menneskeligheten reduseres, der man blir til noe som alle kan mene noe om. Én informant med melaninrik hud og afroteksturert hår, opplevde det å gå med sitt naturlige hår som å være på utstilling eller med i et sirkus, sier hun.
Hun har valgt å kalle dette for et ulønnet emosjonelt arbeid.
– Det er forventet at man skal svare på alle slags spørsmål om håret. Og en måte å håndtere dette arbeidet på, er å rette det ut eller fjerne krøllene, for eksempel gjennom å samle det i fletter. Men det er et fælt sosialt spill å måtte tilpasse seg slik hele tiden, sier Hetlelid.
– Er det noen som snakker om at noe er i endring, spesielt med tanke på Black lives matter?
– Ja, det er noen som snakker om et kulturelt skifte. Og det å gå med krøller i en profesjonell setting kan være en måte vise motmakt overfor en hvithetsnorm der melaninrike kropper blir sett på som underdanige. Da handler det om å omfavne den svarte femininiteten, og på̊ et vis avkolonisere kroppen sin, sier hun.
Skammen går i arv
Men Hetlelid understreker at alt dette ikke bare handler om rasisme og hvithet.
– Det som gjør det komplekst med hår, er at en del av det handler om arbeid. For det å ha afrotekstuert hår fra dag til dag krever mye arbeid for å få det til å se akseptabelt ut, sier hun.
Hennes informanter gikk nå enten med håret naturlig eller med fletter.
– Men det var likevel flere som startet med å rette ut håret allerede i niårsalderen, sier Hetlelid.
– Hva mener du med generasjonell skam?
– Mens de hvite informantene hentet informasjon blant annet fra internett, var det unikt for de med mørkere hud, at de fikk kunnskap om hår hjemmefra. Og mor eller tante eller bestemor lærte de også å skamme seg over håret og å skjule sine naturlige krøller, sier hun.
– Hvor kommer den skammen fra?
– Da må vi ta et historisk blikk, og der kan vi finne tegn på at den svarte kvinnen er nederst i makthierarkiet. Og at de blir diskriminert også av svarte menn. I tillegg snakket informantene om populærkultur, der det er veldig få kvinnelige rollemodeller som ligner på dem selv. Og dette er også med og forsterker skammen, sier Hetlelid.
Går i riktig retning
– Det er fortsatt mange som retter ut håret og ser på det som det mest fine og profesjonelle i settinger som høytider, feiringer og jobbintervjuer. Og hvis man har håret i naturlige krøller, så er det ansett som å være rotete eller uprofesjonelt, sier Lalla Coulibaly, grunnlegger av nettstedet Krølltopp til Utrop.
Hun sier at Krølltopp startet med en blogg etter at hun hadde brukt veldig mye selv på å bli kjent med og glad i håret sitt. Og at bloggen fikk så mye oppmerksomhet at hun etterhvert ansatte flere skribenter. Nå er nettstedet et sted for å dele kunnskap og informasjon, samt skape en plattform for samhold, stolthet, identitet og representasjon.
– Får dere mange tilbakemeldinger?
– Ja, det er et veldig engasjert publikum. Vi postet også nylig et innlegg der en av skribentene fortalte om sin personlige erfaring med å pynte seg og om å ikke føle seg fin nok. Det kjente veldig mange seg igjen i, sier Coulibaly.
For hun sier at mange synes det er tøft og vanskelig å ha et afrotekstuert hår.
– Dette gjelder spesielt de som ikke bor i de store byene og som skiller seg ut. De har heller ikke ressurser rundt seg som frisører som har nok kompetanse i å klippe og stelle håret deres, sier hun.
Men noe er i endring, og det fanger den kommersielle bransjen også opp.
– Behovet for tjenester og produkter for naturlig tekstur har skutt i været. Det er stor etterspørsel etter frisører, stylister og produkter. Alle de store merkevarekjedene lanserer nå serier for krøllete hår. Og parykk-industrien er kjempestor, sier hun.
Magisk
Coulibaly legger til at hun synes alt dette er kjempegøy. Hun vil også løfte frem afrotekstuert hår som noe enestående og magisk.
– Vi kan ha en helt annen stil fra dag til dag. Vi kan velge å ha på oss en parykk, bruke løshår, flette håret eller ha afroen ute hvis vi føler for det. Det viser allsidigheten av håret vårt og det vi kan gjøre, sier hun.
– Er det også endringer i populærkulturen?
– Barne-TV og barnefilmer har blitt mer mangfoldig. For eksempel i Spiderman-filmene, har hovedfiguren naturlig krøllete hår. Mange barn og unge bruker også mye tid på dataspill, og blir påvirket av det. Og nå kan de velge karakterer som er stadig mer mangfoldige, sier hun.
Hun sier at på grunn av Tiktok trender, er også krøller mer trendy blant de som ikke har naturlige krøller. Og at det spesielt blant gutter, er det nå mange som tar permanent.
– Og The natural hair movement har åpnet opp for at flere med nordiske krøller, som også har rettet ut håret lenge, også omfavner krøllene sine. Og nå er det en endring for alle, sier Coulibaly.
Men hun understreker at dette ikke bare handler om trender.
– For mange av oss med afro tekstur så handler krøllene våre også om identitet, kultur og historie, sier hun.
Coulibaly driver også eget kursprogram for frisører sammen med frisørerne Natalie Beckford og Stefie O. Mayazi.
Hun holder foredrag om tema som “krøllehistorie” og “krøller, kultur og mangfold”. Og har i tillegg lansert et markedsplass med oversikt over produkter og tjenester innen tekstuert hår.
Ønsker å fremme mangfold
Utrop har tatt kontakt med noen hodejegere for å høre hva de gjør for å fremme mangfold, og om de kjenner til at svarte kvinner retter ut håret i profesjonelle settinger.
Åsta Braathen, partner og daglig leder i Hodejegerne AS, har ikke hørt at det er vanlig for svarte kvinner å rette ut håret før for eksempel jobbintervjuer
– Hvis det er tilfelle, er det både overraskende og leit å høre, sier Braathen til Utrop i en e-post.
– På websidene deres er det i all majoritet bilder av etnisk europeiske mennesker, og det er også få saker og nyheter som vedrører det flerkulturelle Norge. Er det noe dere har reflektert over?
– Bildene på hjemmesiden vår er stort sett av våre egne ansatte, så du har nok rett i at bildene viser etnisk europeiske mennesker. Vi skal gjøre en god del endringer på hjemmesiden i månedene som kommer – og dette er et godt innspill som vi tar med oss, sier Braathen.
Hun sier at Hodejegerne de siste tre årene har bistått kunder med rekruttering av kandidater fra flere land. Blant annet Eritrea, India, Bolivia, Iran og Brasil. I tillegg til flere europeiske og andre vestlige land.
I tillegg viser Braathen til en nyhetssak som omhandler en kandidat fra minoritetsbefolkningen som forteller om hvordan det er å bli vurdert i rekruttering og norsk arbeidsliv.
Kan bli flinkere
Erik Aasmundtveit, daglig leder og managing partner i Skagerak Consulting, har heller ikke hørt at å rette ut afrokrøller, kan øke sjansene til et vellykket jobbintervju.
– Gir dere råd til kandidater i forhold til klær og hår på intervju?
– Vi rådgir bare om de spør, og jeg tror aldri vi har gitt råd når det gjelder hår, men generelt å kle seg noenlunde likt slik de kler seg på arbeidsplassen. Merk at vi rekrutterer til lederstillinger og mer avanserte spesialiststillinger, da er dette sjelden relevant, sier Aasmundtveit til Utrop i en e-post.
– Har dere reflektert over fraværet av mangfold både når det gjelder informasjon og bilder på websiden og blant egne ansatte?
– Vi er generelt opptatt av mangfold, men er ikke så flinke som vi ønsker. Vi har ikke statistikk på dette, men vi rekrutterer mange fremmedkulturelle, særlig til tekniske stillinger. Det blir også stadig vanligere generelt sett, sier Aasmundtveit.
Ellers sier han at firmaet er en del av et globalt nettverk, deltar i arrangementer, og jobber for å øke bevisstheten og kompetansen om mangfold. Og at de vil ha mer fokus på temaet fremover.
– Det blir stadig flere fremmedkulturelle i samfunnet vårt, og vi ønsker selvsagt å hjelpe relevante kandidater frem i prosessene, sier han.
Og legger til at de dessverre ikke har lykkes med å få fremmedkulturelle på laget internt i firmaet, men at han regner med at det er et tidsspørsmål.
Du virker så hyggelig, hvordan er du egentlig som leder? – Hodejegerne
