Foto: Wikimedia commons
Det er Stortinget som hvert år i statsbudsjettet bestemmer hvor stor kvoten med overføringsflyktninger skal være. Totalt er kvoten for overføringsflyktninger på 3.000 personer i år.
Hvilke flyktninggrupper som skal utgjøre årets kvote, avgjøres av Justis- og beredskapsdepartementet, som har bestemt følgende fordeling i år:
* 900 kongolesiske flyktninger i Uganda
* 750 syriske flyktninger i Libanon og inntil 250 syriske flyktninger i Jordan.
* 500 sørsudanske flyktninger i Etiopia
* 450 flyktninger som evakueres fra Libya eller andre land i Nord-Afrika
I tillegg kommer 150 åpne plasser og 60 medisinske plasser som telles mot delkvotene slik at totalen ikke overstiger 3.000.
Justisdepartementet skriver i et brev til Utlendingsdirektoratet (UDI) at de legger til grunn at UDI, IMDi og Politiets utlendingsenhet deltar i alle uttakskommisjonene, og at Politiets sikkerhetstjeneste deltar i uttakskommisjonene for å velge syriske flyktninger og flyktninger som evakueres fra Libya.
Intervjuene av flyktninger som evakueres fra Libya, skal foretas i Romania. I retningslinjene fra Justisdepartementet heter det at utsatte kvinner er en prioritert gruppe. I tillegg skal familier med barn under 18 år prioriteres.
Overføringsflyktninger, ofte omtalt som kvoteflyktninger, er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg i, og som derfor kan tilbys bosetting i et tredje land.
Det er FNs høykommissær for flyktninger som fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og UDI bestemmer hvem av dem som får komme til Norge. UDI organiserer reisen og har på forhånd avklart i hvilken kommune de skal bo i.
Asylsøkere som kommer til Norge på egen hånd, er ikke medregnet i den årlige flyktningkvoten.
(©NTB)
