Foto: Ola Gjethammer
- Advokat i livsfare tildeles Stefanusprisen - 26.03.2024
- STL ny generalsekretær - 26.02.2024
- Stadig flere blir kristne i muslimske gulfstater - 28.01.2024
Raja er initiativtakeren bak parlamentarikernettverket IPPForB (The International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief) som ble dannet i 2014.
Mer vold
Volden mot religiøse minoriteter øker i verden, noe FN tok konsekvensen av i 2019 da «FN-dagen for ofre som rammes av vold på grunn av religion eller livssyn» ble etablert.
Siden – på grunn av koronapandemien – har det vært utfordrende å få dagen markert. I Norge skjedde det for første gang denne uka, med Den norske Helsingforskomite, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Stefanusalliansen som vertskap. Dessuten stilte Oslo kommune velvillig lokaler i Rådhuset til disposisjon.
Markeringen er også en av de første i verden. Det har vært gjennomført noen digitale samlinger under pandemien, og det var en fysisk samling i USA i fjor. Ellers har det vært tynt.
Det var FNs generalforsamling som vedtok at 22. august skulle være en internasjonal dag med fokus på ofre for religions- og livssynsbasert vold. Det som ble utløsende for FN, var det voldsomme angrepet på jesidier under krigen i Syria som også smittet over til det nordlige Irak. Angrepet fant sted 2. august i 2014 da IS-styrker angrep byen Sinjar i det nordlige Irak. Brutaliteten var så stor mot den religiøse minoriteten at hele jesidisamfunnet er truet.
Blasfemianklager
FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet, Nazila Ghanea, var en prominent gjest tirsdag. Hun viste nettopp til forfølgelsen av jesidiene da hun forklarte opprettelsen av den ferske FN-dagen.
Hun framholdt at ulike lands blasfemilover ofte er et problem fordi de kolliderer med tros- og ytringsfrihetsidealene. Blasfemilovgivningen brukes mange steder til å legitimere eller oppfordre til vold mot mennesker som ytrer seg religionskritisk eller tilhører en trosminoritet. Det er ikke bare mennesker knyttet til en bestemt religion som rammes, men også personer som står fram som ateister. Ikke minst i mange muslimske samfunn blir ateisme sett på som blasfemisk og slått kraftig ned på.
Lang liste
Ghanea viste til en lang rekke eksempler og land der tros- og ytringsfriheten har trange kår.
Blant flere saker hun har jobbet med, trakk hun fram den kristne pastoren Keshav Raj Acharya fra Nepal som ble arrestert flere ganger i 2020 og 2021. Han ble beskyldt for å ha sagt at ved å konvertere, kunne folk beskyttes mot koronaviruset. Acharya avviste at han hadde spredd falsk informasjon, men sa han derimot hadde bedt Gud om å stoppe det.
Pastoren ble anklaget etter Nepals blasfemiparagraf som forbyr å «krenke religiøse følelser» i det hinduistisk dominerte landet. Tiltalen ble senere droppet, men Ghanea har overfor Nepal påpekt det problematiske i at det finnes lover som kan føre til slike tiltaler.
Pastoren er senere dømt til to års fengsel for påstått tvangskonvertering, en tiltale han sterkt bestrider. Han er satt fri mot kausjon og har anket dommen til høyesterett der den fire ganger er blitt utsatt, senest til 6. oktober.
Universitetslektoren Junaid Hafeez ble arrestert i Pakistan i 2013 for blasfemi fordi han skal ha presentert ateistisk materiale. I 2019 ble han dømt til døden, men saken er anket. Ghanea og hennes stab har sammen med ulike menneskerettighetsorganisasjoner fulgt saken nøye og kritisert Pakistan både for lovgivningen og den rettslige behandlingen.
Britiske Nazila Ghanea har selv iranske røtter og er bahai´. Hun ga også situasjonen i Iran oppmerksomhet. Der er kristne blitt fengslet for sin tro gjennom flere tiår, særlig de som har forlatt islam. I sommer er dessuten innpå 100 bahai´er blitt arrestert.
Hun viste ellers til tilfellet Salman Rushdie, de tragiske konsekvensene av den iranske dødsdommen mot forfatteren og knivangrepet i USA i 2022 der han mistet synet på det ene øyet og nå bare kan bruke én hånd.
– Ytringsfrihet gjelder også det vi finner smakløst, fastslo Ghanea lakonisk og viste til tilfellet Gáspár Békés fra Ungarn som har mottatt dødstrusler fordi han er ateist og mistet jobben som offentlig ansatt etter folkelig press. Ghanea og Abid Raja møtte Békés nylig.
– Det er en ære å møte folk som har vært utsatt for slikt, sa Ghanea.
Hun påpekte videre at det ikke bare er de som anklages for blasfemi som utsettes for press, trusler, vold og rettsforfølgelse. Det samme skjer med advokatene som representerer dem i rettssalene. I Pakistan risikerer advokater selv å bli anklaget simpelthen fordi de forsvarer den anklagede, og når advokaten selv må skaffe seg en forsvarer, blir også vedkommende utsatt for samme behandling.
Det samme har skjedd med journalister som ikke har gjort annet enn å omtale sakene.
– Det har vi sett i et land som Tadsjikistan, sa Ghanea som konkluderte med at det overordnede spørsmålet om respekt og sameksistens ikke er et tema som vil forsvinne.
– Vi bør bekymre oss for hvordan det står til med disse rettighetene i hele verden, og det er ingen konkurranse mellom ulike land, understreket hun.
– Suksess
Stefanusalliansen er en av de tre organisasjonene bak markeringen av 22. august. De mener det er viktig med en dag «for ofre som rammes av vold på grunn av religion eller livssyn».
– Markeringen har vært en suksess, og vi har fått løftet temaet opp på et høyt nivå siden statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet var til stede og siden det også ellers var bred oppslutning, sier generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen til Kristelig Pressekontor.
– Det er utrolig viktig at vi får satt dette på dagsordenen. Fra vår side er det et ønske at dette skal skje årlig framover, for da kan vi løfte problemstillinger som ofte glemmes av mediene samtidig som vi kan møte og snakke med partnere i inn- og utland, sier Brown.
Han ser ikke for seg at et bredt publikum skal bli sterkt engasjert, men ser verdien i at politiske myndigheter er til stede sammen med ulike aktører som daglig jobber med tros- og ytringsfrihetsspørsmål.
