Foto: Flickr
Flyktningstrømmen fra Ukraina medførte en overgang fra 200 asylsøkere i måneden til over 500 per dag.
– Mottaksdriften nærmest er totalt dominert av kommersielle aktører, skriver Sylo Taraku i et innlegg i Klassekampen. Taraku er statsviter og rådgiver i Agenda som er en tankesmie for sentrum-venstre.
En oversikt vi fikk fra UDI over fordelingen mellom ulike mottaksoperatører akkurat nå viser at 77 prosent av dem er drevet av kommersielle aktører.
– Ideelle organisasjoner er for eksempel gode til å mobilisere frivillig innsats lokalt, noe som også er viktig for beredskapen. Dette kan også bidra positivt med tanke på integrering. En annen fordel er at ideelle organisasjoner er pådrivere overfor myndighetene for bedre forhold på mottak. På denne måten blir de en viktig stemme for asylsøkere og flyktninger som er i en sårbar situasjon.
– Også kommunalt drevne mottak har visse fordeler, for eksempel at det er lettere for dem å koordinere arbeidet på mottak med de øvrige tjenestene kommunen skal tilby. Mange av beboere på mottak skal integreres i kommunen. Det er en fordel at kommuner kan begynne med integreringsarbeid allerede i mottaksfasen, skriver Taraku.
– Ideelle organisasjoner deltar svært sjelden i anbudskonkurranser. De mener at profittankegangen er for dominerende og forventer at kvaliteten vektlegges høyere enn prisen i forbindelse med anbudskonkurranse. Dette bør gjøres noe med.
– Mangfold er bedre enn monopol
– I 2015 var det en flyktningkrise i Europa. Årsaken var krigen i Syria, men også andre konflikter bidro til at det kom 33.000 flyktninger til Norge. Det ble et akutt behov for mottaksplasser, og igjen var staten helt avhengig av de private.
Ved utgangen av 2015 kunne private aktører tilby 45.000 mottaksplasser. De skalerte opp, men måtte også raskt bygge ned igjen, da krisen var over. Det hele gjentok seg da det brøt ut krig i Europa i 2022.
– Så langt har Norge på en god måte tatt imot mer enn 40.000 ukrainere. Det kunne vi ikke greid uten hjelp fra de private mottakene. De er fleksible og kan raskt øke kapasiteten når det oppstår et behov, skriver Clemet i et innlegg i Aftenposten.
– Selv om vi har en god offentlig sektor i Norge, hverken kan eller bør den gjøre alt. Vi trenger kapasiteten, kreativiteten og kompetansen som finnes i privat sektor.
– Venstresiden presiserer ofte at de ikke er helt mot private aktører, siden de vil slippe til de ideelle aktørene. Men forsøket på å skille ideelle og kommersielle aktører er ikke alltid meningsfylt.
Regjeringen har, etter avtale med SV og støttet av Rødt, nedsatt et offentlig utvalg som skal komme med forslag til hvordan barnehagene, barnevernet, skolene, eldreomsorgen, spesialisthelsetjenesten, asyl- og flyktningmottak og arbeidsmarkedstiltakene kan avkommersialiseres.
– Det er ingenting som tilsier at kvaliteten blir bedre eller kostnadene lavere dersom kommunene har monopol. Tjenestetilbudet blir ikke bedre av at det er færre som forsøker å gjøre ting annerledes og bedre. Og det er heller ingenting som tyder på at brukere og pårørende blir mer fornøyde hvis de får færre valgmuligheter. (…) Hvis ikke staten legger til rette for et mangfold som alle har råd til, vil behovet for og ønskene om å velge tyte ut på andre måter, skriver Clemet.
