Foto: Kristine Fidje Olsen
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Ifølge rapporten Boforhold og velferd, fra Institutt fra samfunnsforskning (ISF) kan mer enn 170.000 personer regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet.
Her er det snakk om personer med lav inntekt, som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning, skriver forskerne Kristine von Simson og Janis Umblijs fra ISF i en artikkel i Aftenposten.
Forskerne hevder det er to ulike spørsmål som er viktige å stille når vi ser på de vanskeligstilte i boligmarkedet.
– Hvilke grupper er særlig utsatt for å havne i denne kategorien? Og hvem er det som forblir der over tid? Ikke-vestlige innvandrere har langt høyere risiko for å være utsatt på boligmarkedet enn gjennomsnittet. Denne gruppen utgjør 8 prosent av den norske befolkningen, men hele 37 prosent av de vanskeligstilte. De ikke-vestlige innvandrerne blir også i stor grad værende i denne kategorien, slik at de faktisk utgjør så mye som halvparten av de vedvarende vanskeligstilte.
Lav utdanning og store familier
Vanskeligstilte er oftere lavt utdannet, arbeidsledige og stønadsmottagere, skriver forskerne.
– En større andel av dem leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn.
Løsningen mener forskerne er mer sosial boligpolitikk.
– Vi må kunne målrette tiltak mot grupper som oftere er vanskeligstilte over tid, som blant annet ikke-vestlige innvandrere.
Klikk her for å lese rapporten fra Institutt fra samfunnsforskning
