Foto: Jagz Mario @flickr
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Instituttets forskere Julia Orupabo og Marjan Nadim fant at renholdsbransjen blir stadig mer dominert av innvandrermenn, leser vi på ISF sine sider.
ISF mener mennene er interessante fordi de bryter langvarige kjønnsmønstre i det norske arbeidslivet, hvor “vaskedama” sees på som den erketypiske renholdsarbeideren.
Typisk norsk arbeidsmarked
Tydelig kjønnsdeling i arbeidsmarkedet er typisk for Norge. 85 prosent av nordmenn jobber i et kvinne- eller mannsdominert yrke.
Situasjonen begynner samtidig å endre seg. Topp-jobbene er fortsatt mannsdominerte, mens kvinner inntar i økende grad yrker som juss, medisin, økonomi og teknologi.
Flesteparten av menn holder seg fortsatt unna kvinnedominerte yrker og skaper den vedvarende kjønnsdelingen i det norske arbeidsmarkedet. Unntaket er innvandrermenn, som inntar tradisjonelle kvinneyrker med lav lønn og lav status, som renhold.
Renhold i endring
Den moderne renholdsarbeideren skal være profesjonell, med fagbrev og kjennskap til ulike maskiner. Dette er en av de trendene forskerne fant.
I et marked med mange kandidater, føres hard konkurranse til effektivisering. Når det skjer i yrker hvor man jobber fysisk, gir naturlig nok fysisk styrke et fortrinn. Dette kan forklare hvorfor vaskedama blir utkonkurrert av den sterkere vaskemannen.
Innvandreryrker
– Alle firmaene vi har intervjuet, har stor pågang av både mannlige og kvinnelige arbeidssøkere. Det var til dels delte meninger blant arbeidsgiverne om renhold nå hovedsakelig er et kvinneyrke eller mannsyrke, men én ting var de enige om: Det er et innvandreryrke, skriver ISF-forskerne Julia Orupabo og Marjan Nadim.
Krevende og lite statusfylte yrker ble devaluert i det norske samfunnet. Nesten ingen etniske nordmenn søker seg til renholdsbransjen. Samtidig bekreftet undersøkelsen at arbeidsgivere foretrekker utlendinger framfor nordmenn i slike jobber. Etniske nordmenn ble ofte ansett som krevende og lite motiverte ansatte. Innvandrere ble imidlertid gjerne fremhevet som mer arbeidsomme, serviceinnstilte og med mer yrkesstolthet.
– Dersom dette synet er representativt for andre yrker som kjennetegnes av lav status, kan det få stor betydning for det norske arbeidsmarkedet, konkluderer forskerne.
