Foto: Paolo Carboni
– Ungdommene tror de har en fordel som hvit majoritet og føler seg privilegerte i forhold til selgere med minoritetsbakgrunn. De opplever at det er lett å selge til velstående ungdommer på vestkanten, sier Eirik Jerven Berger, doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, til Utrop.
Berger og medforskere fikk nylig publisert en artikkel om hva som gjør at ungdom fra middelklassen og overklassen starter å selge ulovlige rusmidler. Sammen med Willy Pedersen og Sveinung Sandberg, begge professorer ved UiO, har han intervjuet 34 unge mennesker. De fleste av disse solgte cannabis, men noen solgte også kokain og ecstasy (MDMA).
Han jobber nå med en studie som ser på hvilke fordeler og ulemper vestkantungdom har i det illegale rusmarkedet.
De velstående ruser seg mest
For mens det er mye forskning på illegalt narkotikasalg i lavere sosioøkonomiske lag og minoritetsmiljøer, har få studert hvordan de ressurssterke omsetter narkotika.
– Hvorfor er det så lite forskning på dette?
– En grunn er nok at rusmarkedene utendørs er mer synlige. Det er også lettere som forsker å nærme seg dem. De jeg har studert, opererer mer i det skjulte. Og generelt er det mindre forskning på livet til velstående grupper, fordi de skjermer seg mer, sier Berger.
Ungdom på vestkanten ruser seg mer enn ungdommer på østkanten av byen.
Men Ung i Oslo-studien viser at ungdom på vestkanten ruser seg mer enn ungdommer på østkanten av byen.
Og det er spesielt de eldre ungdommene med høy sosioøkonomisk bakgrunn og høyt alkoholforbruk, som også bruker cannabis og kokain.
– Normalt tenker vi at mer sårbare ungdommer på Oslo øst lever mer utsatt og har dermed økt risiko for å bruke illegale rusmidler, sier Berger.
Ungdomsundersøkelsen i Oslo avdekker også store forskjeller i forhold til foreldrenes landbakgrunn.
– Det er for eksempel få med etnisk norske foreldre som ikke har ruset seg på alkohol mot slutten av tenårene. Mens det er vanligere å ikke ruse seg blant unge med foreldre fra land som Somalia og Marokko, sier Berger.
Statistikk fra Oslo kommune viser samtidig at det er betydelige forskjeller i inntektsnivå mellom øst og vest i Oslo. I 2020, var det innbyggerne i Vestre Aker som tjente mest. Her var gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt på kr. 633 000 pr år. Deretter følger Ullern og Frogner, som begge også er på vestkanten. Lavest inntekt hadde befolkningen i bydel Sentrum i indre øst, med kr. 348 000, etterfulgt av bydelene Stovner og Grorud i ytre øst.
Mange muligheter, mindre vold og ran
– Hvorfor er det en fordel å være vestkantungdom i narkotikamarkedet?
– De bor i en del av byen der mange bruker ulovlige rusmidler som cannabis og dermed er det stor etterspørsel i lokalmiljøet. De forteller også at det er mindre politinærvær.
Men Berger kan ikke si helt sikkert om vestkantungdommen har en reell fordel sammenlignet med de i Oslo øst.
– Hovedpoenget i studien er at mange av de jeg intervjuet opplever det slik, sier han.
I tillegg sier ungdommene at når de først er i kontakt med politiet, at møtene er mindre trøblete enn hva angår jevnaldrende med minoritetsbakgrunn.
– De føler at de blir behandlet bra. Men de prøver også gjerne å skape en positiv relasjon til politiet, fordi de tenker at utfallet da antakelig blir bedre. Flere har ubehagelige personlige opplevelser med politiet, men ser typisk ikke på det som et utfall av diskriminering. Ellers forteller mange at det er mer vold i andre markeder, for eksempel langs Akerselva eller i sentrum, sier Berger.
Her viser han også til internasjonal forskning som viser at det er en sammenheng mellom tilstedeværelse av politi og vold i rusmarkedet.
– Det er sammensatt. Men man ser at i de markedene der det er unge kjøpere og selgere, store summer, og en god del politi, der er det også mer vold. Folk som kjøper eller selger narkotika kan jo ikke gå til politiet, de må løse konfliktene sine selv. Hvis det er snakk om mye penger og fare for å bli tatt av politiet, kan det også oppstå stressede situasjoner, konflikt og vold, sier Berger.
På Oslo vest er det imidlertid relativt sett lite voldelige konflikter.
– Ofte selges det til venner og bekjente, i mer ordnede forhold, og med få trusler fra politi, sammenlignet med de åpne markedene i byen.
Sårbarhetsfaktorer spiller inn
Men ungdommene er likevel bekymret for å bli utsatt for ran.
– De opplever at de ikke har så mange ferdigheter når det kommer til vold, og kan bli sett på som et lett bytte, sier Berger.
– Hvem er disse ungdommene?
– De er alle fra vestkanten, stort sett etnisk norske og har gått på de samme skolene. De selger i vennenettverk og i lukkede miljøer – ofte i de nabolagene de kommer fra.
Her viser Berger til en utbredt ruskultur i Oslo vest som gjerne er forbundet med festing og russefeiring. Og der det er en viss status knyttet til dette.
– Vi lurte jo på hvorfor ungdommer med såpass ressurssterk bakgrunn begynte å selge. En teori var jakt på spenning og penger, sier Berger.
De så imidlertid at det mest relevante var at ungdommen var interessert i rus og cannabis, og brukte det allerede selv jevnlig.
– Så åpnet det seg opp muligheter til å kjøpe og selge videre. Cannabis er ikke noe billig rusmiddel, og man kan tjene gode penger på det, sier han.
Men selv om deltakerne var ressurssterke, så forskerne at sårbarhetsfaktorer var påvirkende. Dette er også et mønster som ses i minoritetsmiljøer og blant de med lav sosioøkonomisk status.
– Vi ser at en relativ marginalisering spiller inn. Flere av de som begynte å selge narkotika, kom fra familier med ustabilitet og rusbruk. Noen følte også sosial og økonomisk underlegenhet i forhold til sine velstående venner på skolen og i nærmiljøet, sier Berger.
Men han legger til at det ikke er ekstreme belastninger.
– De opplever nok mindre marginalisering enn de som selger i sentrum. Der er oppvekstsvilkårene tøffere, sier han.
Nye funn blant de velstående
Berger mener imidlertid at stigma finnes i alle miljøer og ikke bare i de åpne markedene i Oslo. Og tror også noen av de unge driver med en slags stigma-håndtering.
For noen utvikler det seg også en motkultur overfor det etablerte.
– Ungdommene er oppdatert på forskning og opptatt av det politiske landskapet knyttet til avkriminalisering og legalisering av spesielt cannabis. De har også fått med seg viktige studier som tar for seg skadevirkninger i forhold til alkohol, sier han.
Og han tror flere er engasjert i dette for å legitimere eget rusbruk.
Det er også noen som distribuerer narkotika ut fra noe som ligner idealisme. Disse er gjerne unge voksne som er opptatt av legalisering og medisinsk marihuana. I tillegg kjøper de også til venner som en tjeneste.
– Dette kommer i konflikt med teoriene om å selge for profitt, sier Berger.
Andre forteller at de har mange venner og bekjente med god råd som har lyst på cannabis og andre ulovlige rusmidler.
– Dette viser at velstand også kan være en medvirkende faktor til kriminalitet, sier han.
Oslo mer delt enn antatt
Berger har også selv vokst opp på vestkanten i Oslo.
– Forsterker studien inntrykket av Oslo som en delt by?
– Ja, og mitt inntrykk er at den også er mer delt enn tidligere. Men det er også stor variasjon mellom bydeler og områder også innenfor øst og vest.
Men Berger vil også få frem at salg av narkotika, typisk er noe noen ungdommer gjør en periode i livet, eller faller litt inn og ut av.
– Det er lett å stemple ungdommen som kriminelle, og kanskje spesielt de som selger i utsatte områder langs Akerselva. Men dette er jo ungdom med mange identiteter, og ikke først og fremst kriminelle, sier han.
Likevel mener han det er viktig å ta rusbruken og salget på alvor.
– Det kommer ikke uten kostnader og det rammer nok oftest ungdom som i utgangspunktet er sårbare hardest, enten de er fra øst eller vest i byen, sier Berger.
Kilder:
