- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Enkelte vil ha en mer interseksjonell innsats i kampen mot negativ sosial kontroll, mens andre fokuserer på å trekke frem kultur og religion som viktige faktorer.
Ifølge Fafo-rapporten Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll, lansert hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 16. januar, skal politiske tiltak og krav til familier bidrar til større bevissthet rundt negativ sosial kontroll.
Spaltist Nancy Herz er en av de som mener at kampen mot negativ sosial kontroll også må ha et anti-rasistisk utgangspunkt.
– Foreldre utøver ikke negativ sosial kontroll overfor sine barn fordi de er onde eller vil dem vondt…Mange av dem som utøver negativ sosial kontroll, er også offer for det selv, skriver hun i en kronikk i Aftenposten.
Se på helheten
Å fremmedgjøre og stigmatisere disse foreldrene med en hard retorikk, bidrar ikke til mindre utøvelse av negativ sosial kontroll, men til større avstand mellom innvandrergrupper og storsamfunnet, skriver Herz videre.
Som legger til at løsningen ligger i å skape en mer inkluderende identitet.
– Jeg vil se handlingsplaner som viser det store bildet. Jeg vil høre politikere som engasjerer seg like sterkt mot rasisme og diskriminering som de gjør mot negativ sosial kontroll. Jeg vil ha en samfunnsdebatt hvor vi trekker de store linjene, og unngår enkle konklusjoner på komplekse utfordringer.
Oppdragelse i norsk kontekst
Generalsekretær i LIM (likestilling, integrering og mangfold), Dana Manouchehri, fremhever på sin side i et innlegg i Nettavisen at hovedproblemet er at minoritetsforeldre sliter med å oppdra sine ungdommer i en norsk kontekst.
– Vi kan sikkert tåkelegge denne rapporten og ved å trekke inn andre elementer enn det som er i rapporten, men i det store og det hele handler rapporten om at minoritetsungdom sliter under streng foreldrekontroll forankret i kultur, landbakgrunn og religion, især Islam. Dette er ikke rasisme, hat eller et forsøk på stigmatisering av grupper, men det er forskning og fakta. Det er indikasjoner på hva vi må jobbe med for å gi denne utsatte gruppen de samme rettighetene som resten av Norge nyter godt av.
– Vi ser også ut ifra rapporten at minoritetsforeldre sliter med å oppdra sine ungdommer i en norsk kontekst der de har press fra egne miljøer, religiøse tro satt opp mot en oppfatning av et normløst norske samfunn.
Ungdommene som endringsagenter
Shabana Rehman og Morten Guldberg fra organisasjonen Født Fri ser for seg at ungdommene skal utgjøre den positive forskjellen.
– Gjør man barna tilstrekkelig opplyst om hvilke lovpålagte friheter de har, kan de altså selv fungere som endringsagenter overfor sine egne foreldre, skriver de på kommentarplass i Nettavisen.
Kanskje det viktigste med rapportlanseringen er at man nå omsider har faktuell statistikk på et felt som har vært preget av synsing.
– ”Feltet er preget av mørketall.” Dette har vært et mantra de fleste av oss som har vært involvert i debatten om sosial kontroll og beslektede tema har måtte se oss nødt til å gjenta de siste 20 årene. Det har nemlig vært vanskelig å finne tallmateriale som viser hvor utbredt visse problemstillinger har vært i samfunnet, og hvilke årsakssammenhenger det kan være som ligger bak. Dette har gitt grobunn for uheldige dynamikker, med store muligheter for å fylle inn de manglende delene av kartet med det som best passer ens eget verdensbilde.
Generasjons- og gruppefaktorer
Linda Noor fra Minotenk ser utfordringene knyttet til negativ sosial kontroll som generasjonsbetingede.
– For å fremskynde positive endringer, er mulighetene for utdanning og økonomisk selvstendighet helt sentrale. Det åpner opp for flere valgmuligheter, og minsker avhengigheten til de som utfører kontrollen. Det hindrer også den autoritære oppdragerstilen å gå i arv. Rapporten viste at dette er en strategi mange velger, og som fungerer, skriver hun i Dagsavisen Nye Meninger.
En kan heller ikke bare fokusere på de som insisterer å opprettholde den negative kontrollen.
– En av mekanismene som bidrar til å opprettholde negativ sosial kontroll er oppfatningen om at «alle andre gjør det», og at man vil få sosiale sanksjoner i form av tapt ære eller anerkjennelse, om man ikke følger det man tror alle andre gjør og mener. For å forebygge denne mekanismen har det god effekt å fremheve personer med høy sosial anseelse i den aktuelle gruppen, som argumenterer imot og viser med egne eksempler at tradisjoner ikke er fastlåst.