Foto: Greta Hoffman / Pexels
I mars, før Barbie og Oppenheimer, var det én kinofilm som skapte mye debatt: Mrs. Chatterjee vs. Norway. Flere kjente seg igjen i handlingen til suksessfilmen som er basert på familien Chakrabortys møte med barnevernet i Stavanger:
I 2007 flyttet indiske Sagarika Chakraborty (i filmen omtalt som Sagarika Chatterjee) til Norge med mannen sin da han fikk jobb som geofysiker i den norske oljebransjen. I Stavanger fikk de to barn, men familielykken varte ikke lenge. Familien ble brått revet fra hverandre i 2011 da barnevernet tok seg inn i huset deres og hentet ut barna med makt.
Mener barnevernet reagerte på vanlig indisk oppdragelse
Det var en bekymringsmelding fra barnehagen som fikk barnevernet til å gripe inn. Foreldreparet mener at barnehagens bekymring i stor grad vitner om manglende forståelse for indisk kultur og oppdragelse.
At moren matet barna med hendene, ble av barnehagen oppfattet som tvangsforing, ifølge barnefaren. Barnehagen skal også ha reagert på at barna sov i samme seng som foreldrene. Moren var óg anklaget for å ha klappet lett til et av barna ved en anledning. Jusprofessoren Dr. Subhradipta Sarkar er blant mange indiske kilder som har påpekt at dette er helt vanlige trekk i en indisk oppdragelse.
«Barnevernet trenger mer kompetanse». Dette konkluderte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med i 2019 etter å ha undersøkt egen barneverntjeneste. 66 prosent av barnevernsansatte som deltok i undersøkelsen svarte at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn.
Forskjell mellom hjelpetiltak og omsorgsovertakelse
En måned senere leverte Bufdir en rapport som viser at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bekymringsmeldingene om mulig vold, og oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern. «Forskerne peker på at dette kan være med på å forklare skepsis og manglende tillit til barnevernet i innvandrermiljøer» står det i Bufdirs egen pressemelding.
4,6 prosent av barn som har innvandret til Norge ble møtt med barnevernstiltak i 2021, ifølge tall fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dette er nøyaktig det dobbelte av prosentandelen av barn uten innvandrerbakgrunn med barnevernstiltak. Norskfødte barn med innvandrerforeldre har i 2021 opplevd nesten like lite involvering fra barnevernet som barn uten innvandrerbakgrunn (2,9 prosent).
Barnevernstiltak betyr som oftest ikke at barnevernet tar over omsorgen til barna. Ifølge Bufdir er de fleste barnevernstiltakene hjelpetiltak, som innebærer økonomisk hjelp, og andre tiltak utenfor hjemmet. Bufdir beskriver at barnevernet i større grad involverer seg med hjelpetiltak i innvandrerfamilier fordi familier med innvandrerbakgrunn ofte er dårligere stilt økonomisk.
Barn som har innvandret til Norge blir møtt med hjelpetiltak i dobbelt så stor grad som barn uten innvandrerbakgrunn, ifølge Bufdir. Norskfødte barn med innvandrerforeldre befinner seg et sted midt i mellom disse kategoriene.
Flere omsorgsovertakelser blant barn med foreldre fra Latin-Amerika og Afrika
Statistikken over omsorgsovertakelser i 2021 viser fortsatt en overrepresentasjon av barn som har innvandret til Norge, men forskjellene er små. 0,9 prosent av barn som har innvandret til Norge har havnet under barnevernets omsorg. Prosentandelen er kun 0,2 prosent høyere enn barn uten innvandringsbakgrunn og norskfødte med innvandrerforeldre.
Forskjellene blir derimot større dersom man tar i betraktning hvor innvandrerne kommer fra. I 2017 utga NTNU på bestilling fra Bufdir, studien «Myter og realiteter – innvandreres møter med barnevernet». Studien viser at 1,4 prosent av barn med foreldre fra Latin-Amerika og 1,3 prosent av barn med foreldre fra Afrika havnet under barnevernets omsorg i 2014.
foreldrene kommer fra (Vest-Europa er unntatt Norge). 2014. Omsorgstiltak barn født 1996-
2014, hjelpetiltak barn født 1993-2014.16
Vestlige innvandrere påvirker statistikken
Under samme periode havnet 0,8 prosent av barn med etnisk norsk bakgrunn under barnevernets omsorg. Dette er samme prosent som barn med foreldre fra Asia. Chakrabortys familie tilhører dermed ikke en innvandrergruppe som var mer utsatt for å miste omsorgsretten over barna sine i 2014. (Merk: studien er fra 2014, to år etter det norsk-indiske ekteparet ble fratatt barna sine)
Barn som har foreldre fra USA, Vest-Europa og andre EU-land har møtt mindre innblanding fra barnevernet enn barn med etnisk norsk bakgrunn. Dermed trekker innvandrere med vestlig bakgrunn ned prosentandelen av innvandrerfamilier møtt med barnevernstiltak.
Traumer fra krig og flukt
Utrop har stilt Bufdir spørsmål om hvorfor barnevernet i større grad tar over omsorgen for barn med foreldre fra Afrika og Latin-Amerika. I en e-post til Utrop beskriver divisjonsdirektør i Bufdir, Kjetil Andreas Ostling, at det er flere årsaker til at noen landbakgrunner er mer overrepresentert enn andre:
– Forhold knyttet til fluktbakgrunn kan bidra til at flere plasseres utenfor hjemmet, og kan forklare hvorfor barn med bakgrunn fra Afrika er overrepresentert, mens barn fra Øst-Europa ikke er det. Disse barna og familiene vil i tillegg til levekårsutfordringer og minoritetsrelaterte faktorer, ha belastninger knyttet til erfaringer fra krig, flukt og mulig traumebakgrunn. Dette kan gjøre det ekstra krevende å utøve foreldrerollen på en god måte, og føre til psykiske problemer og atferdsvansker hos barna, skriver Ostling og fremhever:
— I statistikken ser vi at barn som har flukt som innvandringsbakgrunn, for eksempel barn fra Afghanistan, Syria, Eritrea, Etiopia og Somalia, er særlig overrepresentert med plasseringer utenfor hjemmet.
Slik som Ostling påpeker, viser studien fra 2017 at barn med fluktbakgrunn i større grad har opplevd kontakt med barnevernet, både når det gjelder omsorgs- og hjelpetiltak. 1,4 prosent barn som har flyktet til Norge har havnet under barnevernets omsorg i 2014.
– Samtidig viser forskning at økt botid reduserer andelen med barnevernstiltak. Mange av dem med kort botid i Norge står utenfor arbeidsmarkedet og har av den grunn lav inntekt. Lav inntekt eller avhengighet av sosialhjelp kan for mange i denne gruppa være et forbigående fenomen. I statistikken ser vi at andelen under omsorg blant barn som er født i Norge, men har to foreldre født i utlandet ligger på samme nivå som barn uten innvandrerbakgrunn med 0,7 prosent under omsorg, skriver Ostling.
Barnevernet griper oftere inn i familier med dårlig økonomi
Levekårsutfordringer, som Ostling trekker frem, har også noe å si, ifølge 2017-studien. Omsorgsovertakelser blant familier med lavere sosioøkonomisk status er høy, og tall fra SSB viser at innvandrere fra Afrika er den mest lavtlønnede innvandrergruppen i Norge.
Samtidig viser studien at blant familier med svært lav sosioøkonomisk status, tok barnevernet oftest over omsorgen for etnisk norske barn i 2014. Omsorgsovertakelser for barn i lavinntektsfamilier uten innvandringsbakgrunn var hele 5,7 prosent. Til sammenligning opplevde 1,3 prosent av barn i lavinntektsfamilier med innvandrerbakgrunn omsorgstiltak.
Blant familier med middels til høy sosioøkonomisk status er det derimot flere omsorgstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn (0,2 prosent), enn etnisk norske barn (0,07 prosent).
– Det rammer ikke de ressurssterke
Blant dem som påpeker at familier med lav sosioøkonomisk status er mer utsatt for innblanding fra barnevernet, er menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune. Hun har i en årrekke arbeidet som dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Her har hun behandlet flere saker hvor Norge er blitt dømt for brudd for menneskerettighetene. Blant annet for å krenke retten til familieliv i barnevernssaker.
Menneskers rett til familieliv er nedfelt i menneskerettskonvensjonen, og lå til grunn for at Norge ble dømt av EMD i hele seks barnevernssaker i 2021.
– Jeg har mye erfaring fra det som er galt med norsk barnevern. Dessverre er mine erfaringer ikke spesielt velkomne hos ansvarlige i barnevernsmyndigheter på alle nivåer, sier Thune til Utrop.
I løpet av sin tid som dommer, har hun sett at barnevernet i større grad griper inn i og tar over omsorgen til barn med foreldre som har dårlig råd.
– Det rammer jo ikke de ressurssterke. Det rammer de sårbare, de som har dårlig råd og de som gjør ting annerledes. Da rammer det også flyktninger og andre med innvandrerbakgrunn, sier hun.
Den erfarne dommeren, som nå er pensjonert, har i flere år arbeidet frivillig med å veilede innvandrerfamilier i barnevernssaker, blant annet som rådgiver for Somalisk kvinneforening. Her har hun sett flere tilfeller hvor manglende flerkulturell kompetanse har ført til misforståelser og unødvendig kontakt mellom barnevernet og innvandrerfamilier.
– For mye makt på de kommunale barnevernskontorene
– Hovedproblemet slik jeg ser det, er at for stor bestemmelsesrett er plassert på den kommunale førstelinjetjenesten. Denne retten til å bestemme må flyttes ut av de kommunale barnevernskontorene til et organ med mer erfaring, kompetanse, også mer kulturkompetanse, sier Thune.
Hun mener at barn normalt ikke burde hentes med makt uten tillatelse fra en domstol.
– I andre land har man strengere kontroll i situasjoner hvor barna i praksis fratas sin familie og sitt nærmiljø.
At flere oppgir å ha dårlig erfaringer med norsk barnevern er et problem som norske myndigheter må undersøke ordentlig, fremhever Thune. Hun mener at filmen Mrs. Chatterjee vs. Norway er et godt utgangspunkt for å ta tak i problemet.
– Filmen er viktig fordi den synliggjør ikke bare en sak som har blitt dårlig behandlet, men et generelt problem som rammer veldig mange barn og foreldre.
Mener at barnevernsreformen ikke tar tak i hovedproblemet
For å følge føringer fra EMD om å ivareta familiers samværsrett, og for å sikre en tryggere oppvekst for enda flere barn, har Stortinget foretatt flere lovendringer de siste to årene. Thune mener at det likevel fortsatt er en stor risiko for menneskerettighetsbrudd i barnevernssektoren etter denne barnevernsreformen.
– Reformene i de seneste årene har ikke adressert hovedproblemet: Det er for mye makt på de lokale barnevernskontorene som ikke kontrolleres eller korrigeres forsvarlig. Hvis man gir mye makt til et system så vil man veldig lett kunne utvikle feil kulturer hvor man slutter å lytte til råd. I det norske systemet har vi gått langt i å gi barnevernet enerett til å bestemme hva som er barns beste, sier Thune og legger til:
– Det har vært flyktningfamilier som har opplevd at barnevernet har båret barna deres skrikende ut, fordi de enda ikke har klart å tilpasse seg.
– Barn har en forankring i familien og kulturen sin
Thune viser til uttalelser fra psykologer som sier at det ofte er bedre for barn å vokse opp med egne uperfekte foreldre, enn i fosterhjem eller institusjon.
– Man tror at man kan hjelpe barn uavhengig av den familien de er født inn i, men barn har jo en forankring i familien og kulturen sin.
Thune mener at barnevernsansatte burde få bedre muligheter til å hjelpe familier for eksempel gjennom husmorvikarer. Hun foreslår at barnevernspsykologene i større grad fikk i oppgave å veilede og støtte foreldrene fremfor å bedømme om de utfører sin foreldrerolle forsvarlig.
– Det er et alvorlig inngrep å flytte barn fra sine foreldre med makt. Spesielt når man snakker et annet språk hjemme. Jeg snakket nylig med en mann som var fratatt et barn som ikke forstod noe annet enn spansk. Da er de ganske hjelpeløse når de plasseres i en norsk familie som ikke snakker spansk.
Avslutningsvis har Thune en klar beskjed:
– Systemet må forbedres. Et sted å begynne ville være å samle personer med ulike erfaringer og ulike meninger for en åpen og tillitsfull dialog.
Bufdir arbeider med kompetanseheving
Utrop har orientert Bufdir om Thunes kritikk:
– I hvilken grad har Bufdir undersøkt om det er en sammenheng mellom manglende flerkulturell kompetanse og høyrere grad av involvering i familier med ikke-vestlig bakgrunn, og hvordan jobber Bufdir for å styrke barnevernets kulturelle kompetanse?
– Bufdir arbeider med å styrke barnevernets kulturelle kompetanse blant annet gjennom kompetansehevingstiltak. Ansatte i barnevernet skal få ferdigheter i å møte mennesker med ulike bakgrunner på en åpen og mangfoldssensitiv måte. Dette innebærer blant annet å kunne etablere gode relasjoner og å innhente relevant kunnskap som gjør dem i stand til å foreta gode barne- og barnevernfaglige vurderinger i møte med disse barna og familiene deres. Holdninger, evne til selvrefleksjon og å forstå seg selv i møte med andre er sentralt., skriver divisjonsdirektør i Bufdir, Kjetil Andreas Ostling i en e-post til Utrop.
Han påpeker at Bufdir finansierer opplæringsprogram om minoriteter i barnevernet ved VID Vitenskapelige høgskole og videreutdanningen Minoritetskompetanse i barnevernet.
– Sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer
– Hvorfor er barnevernet oftere involvert i lavinntektsfamilier enn i familier med høyere sosioøkonomisk status?
– Vi vet at lav sosioøkonomisk status kan påvirke barn og familier på mange områder. F.eks. deltar barn i familier med lav inntekt i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre barn, kan oppleve utenforskap og ensomhet og trives ofte mindre på skolen. Barnevernet kan sette inn støttetiltak for å hjelpe familier med dette. De bor ofte dårligere og trangere enn andre. Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger har ofte dårlig bostandard, og noen har bomiljøer som oppleves utrygge for barn, skriver Ostling og påpeker:
– I tillegg er det en signifikant sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn og foreldre. Foreldres utdanningsnivå og familiens inntekt påvirker flere forhold knyttet til psykisk helse, som følelsesmessige problemer, adferd, hyperaktivitet og problemer med samhandling med jevnaldrende. For familier med lav sosioøkonomisk status er det altså ofte flere forhold som kan bidra til at de har større behov for barnevernstiltak.
Innfører masterkrav for barnevernstjeneste
– Hvordan arbeider Bufdir for at alle familier skal bli møtt på lik måte, uansett hva slags etnisk eller sosioøkonomisk bakgrunn man har?
– Bufdir har i vår utredning av kompetansetiltak for barnevernet konkludert med at den myndigheten barnevernet har til å utøve makt overfor enkeltpersoner bør gjenspeiles i krav til barnevernsansattes kompetanse. I utredningen redegjorde vi for hvordan et krav om relevant mastergrad for ansatte i kommunalt barnevern vil gi et bedre grunnlag for barnevernstjenester av høy kvalitet. Anbefalingen mottok bred støtte, og i ny barnevernlov har Stortinget vedtatt at masterkravet for barnevernstjenestene innføres fra og med 2031.
Divisjonsdirektøren beskriver at Bufdir arbeider med å bygge opp videreutdanning av barnevernsansatte og barnevernsutdanning på masternivå.
– Styrking av praksisnær utdanning og forskning er viktige virkemidler for å sikre barnevernstjenester av høy kvalitet som evner å endre seg i tråd med nye og endrede behov i befolkningen. Det vil også gi bedre grobunn for utvikling av større fagmiljøer, flere kompetansetilbud og økt kompetanse generelt om minoriteter i barnevernet.
Ostling legger til at Bufdir har laget en veileder for internkontroll med kommunens barnevernstjeneste.
– Lovendringene om utarbeidelse av tilstandsrapport er også innført for å sikre styring og kontroll med barneverntjenesten i kommunene – herunder at det skal utarbeides tilstandsrapport og at denne skal opp i kommunestyret.
Har iverksatt flere tiltak
– Norge har ved flere tilfeller blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for å ha krenket retten til familieliv. Hvordan arbeider Bufdir for at dette ikke skal gjenta seg?
– Bufdir ønsker å presisere at barnevernstjenestene forbereder saker om omsorgsovertagelse, men det er nemndene og domstolene som fatter avgjørelser om omsorgsovertagelse. Det er iverksatt flere innsatser for å bedre saksbehandlingsprosessene og dokumentasjonen i barnevernssaker, skriver Ostling og trekker frem tre konkrete tiltak:
- I 2020 utarbeidet Bufdir jusskurs for 248 barnevernstjenester om grunnleggende forvaltningsforståelse og konsekvensene av EMD-dommene? 93 prosent av de som deltok på kurset vurderte at det ville bidra til endring i tjenesten. Nytt kurs om konsekvenser av nye EMD-dommer ble utarbeidet og gjort tilgjengelig for barnevernstjenestene i 2021/2022.
- Bufdir har foretatt en omfattende revisjon av Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling med fokus på å styrke kunnskapen om menneskerettighetene, herunder retten til familieliv. Rundskrivet presiserer også rettslige rammer for saker om omsorgsovertakelse, i tråd med føringene fra EMD.
- Bufdir vil lansere e-læringskurs som også har som mål å styrke grunnleggende forvaltningsforståelse og rettsikkerhet i kommunal barnevernstjeneste.
