Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
For ti år siden vant nemlig Kuben, eller Sogn videregående skole som skolen het dengang, samme pris.
Gjentakelsen av prisen er noe som ifølge rektor Kjell Ove Hauge forplikter til videre innsats.
– For oss er det veldig gjevt å vinne denne prisen. Benjamin-prisen er en anerkjennelse av arbeidet som gjøres daglig på Kuben, blant våre ansatte. Men det er også en anerkjennelse av det flotte arbeidet som gjøres av elevene på Kuben. Elevene er de som sammen skaper et trygt og inkluderende skolemiljø der de tar vare på hverandre, sa han under utdelingen.
Elevene er de som sammen skaper et trygt og inkluderende skolemiljø der de tar vare på hverandre.
Langsiktig tenkning
Kuben berømmes for helhetlig tenkning, langsiktig forankring og tydelige prioriteringer i arbeidet mot rasisme og diskriminering.
Juryen, ledet av HL-senteret, roser skolen for å ha utviklet en metodikk som hjelper til å avdekke utfordringer på individ- og skolenivå og for å utvikle konkrete tiltak.
– Det som imponerer meg aller mest, er den sterke elevinvolveringen Kuben har klart å få til. Skolens verdigrunnlag, som gjelder både elever og ansatte, er utviklet og implementert av elevrådet, sier juryleder Guri Hjeltnes.
Håpets pris
Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg ved Kunnskapsdepartementet overrakte prisen. Hun mente prisen står for håp i en tid hvor splittende krefter får stadig mer oppsving.
– Vi må aldri glemme, og dette må vi lære av. Det er noe vi alltid sier når vi blir sjokkert og noe grumsomt hender, slik som drapet på Benjamin Hermansen. Men det kan ikke være nok å kun si dette. Ordene må være mer, og derfor har vi slike markeringer som i dag, hvor vi gjør ære på de som jobber mot de holdningene og det hatet som drepte Benjamin.
Statssekretær Sjøberg ga uttrykk for at arbeidet mot rasisme er for viktig til det kan gis opp.
– Ute er det strømninger, hendelser og personer i vår samtid som sprer frykt, og som jobber for å bryte ned demokratiet vårt. Sommeren 2017 marsjerte høyreradikale i Kristiansand. I Arendal forsøkte en annen gruppe å blokkere stemmelokalene på valgdagen og på nettet kan vi jevnlig se ordbruk som minner om nazistisk tankegang. En tankegang som spiller opp under et Dem og et Oss. Men når man kommer på denne skolen og møter ungdommene, slår det meg hvor stor forskjell det er fra mørket og hatet i kommentarfeltene til diskusjonene i klasserommene. Vi skal aldri være naive, men jeg synes likevel at det å dele ut en pris som denne bør fylles oss med håp.
Øker prisbeløp
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner deltok på slutten av arrangementet. Han ser det som viktig å investere i en så symboltung pris, noe som har kommet til uttrykk ved at prisbeløpet er økt fra 100.000 til 250.000 kroner.
– Å arbeide mot rasisme og diskriminering, er en viktig investering i et rausere og varmere samfunn basert på toleranse og likeverd. Benjaminprisen er en viktig del av dette arbeidet. Vi ønsker å løfte fram de gode eksemplene for at andre kan lære, skriver kunnskaps- og integreringsministeren i en pressemelding.
FAKTA
Benjaminprisen deles hvert år ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept av erklærte nynazister 26. januar 2001. Han var bare 15 år gammel. Drapet var rasistisk motivert. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) administrerer prisen for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
