Foto: Mariel N. Sand Nwosu
Denne måneden ble prøveprosjektet i Oslo der du kunne kreve kvittering om du blir stoppet av politiet avsluttet. Siden ordningen ble innført desember 2022 har 5118 Oslofolk fått tilbud om kvittering fra politiet. 3035 har takket ja til en slik kvittering. Altså 60 prosent.
I følge politiet handler flesteparten av kontrollene om opprettholdelse av den offentlige ro og orden med utdeling av 2592 kvitteringer hvor dette var oppgitt som årsak. Neste i rekken var veitrafikkloven med 752 tilfeller, og kontroll etter utlendingsloven med 575 tilfeller.
Halvor Grønli, politibetjent ved Enhet sentrum og prosjektleder for prøveprosjektet, presenterte tallene under Juristforbundets frokostseminar for et par uker siden.
Der pekte han på nødvendigheten av politiets tillit i befolkningen.
– Politiet er avhengige av at byens befolkning har tillit til oss og den jobben vi er satt til å utføre. Nå venter vi på en ekstern vurdering av hvor vellykket prøveprosjektet har vært. Prosjektet evalueres av Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet, på oppdrag fra Politidirektoratet.
Nå som politiets prøveprosjekt for kvitteringsordning avsluttes, ble det diskutert om ordningen bør fortsettes, justeres eller avsluttes.
– Ungdommer i Groruddalen har bedt om kvittering, men ikke fått det.
Avtroppende kultur- og idrettsbyråd og snart ordinært bystyremedlem, Omar Samy Gamal (SV) og kommende bystyremedlem, Saliba Andreas Korkunc (H), er positive til ordningen.
– Vi har vært tydelige på at denne ordningen må fortsettes og utvides. Mange har ikke kjent til at det er en ordning. Ungdommer i Groruddalen har bedt om kvittering, men ikke fått det. Det er kjempebra at vi får en evaluering nå. Men skal vi teste det ordentlig, bør vi få en ordning utvidet til hele byen og utvide deretter til andre byer og bydeler, for å få et ordentlig sammenligningsgrunnlag, påpeker han.
Når Utrop er tilstede, er det ikke mange uenigheter å spore mellom politikerne.
Både SV og Høyre mener at etnisk profilering i politiet er et problem, men Korkunc forteller at Høyre vil vente til evalueringen er klar før de kan gi et ordentlig ja til om ordningen bør fortsette.
– Det at man tester ut en slik ordning viser hvor langt vi har kommet. Som en med minoritetsbakgrunn opplevde jeg at jeg ble stoppet, og hadde ingen anelse om hvorfor. Oslo Høyre er for en ordning, men det er også veldig viktig at vi ser på evalueringen før man utvider nasjonalt. Høyre er et kunnskapsparti, så vi vil vente på evalueringen før vi sier ja eller nei.
Uenighet om etnisitet
Kvitteringen som ble delt ut i prøveperioden, inneholdt ikke informasjon om hudfarge, etnisitet eller landbakgrunn. Dermed får man ikke informasjon om hudfargen er årsaken til om folk stoppes.
Det påpeker Sunniva de Leon, som er utvalgsmedlem i Integrerings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet.
– Slik informasjon bør være med, sier hun.
– På andre samfunnsområder har vi tall på etnisitet. Vi vet hvor mange norsk-somaliere som ble lagt inn med korona. En gang i tiden registrerte vi hvor mange norsk-afrikanere som hadde HIV og AIDS. Og da må vi kunne få svar på andre samfunnsområder også.
Både Juristforbundet, Rettssenteret og SV ønsker å registrere hudfarge, dersom kvitteringsordningen fortsettes.
I likhet med de Leon og Juristforbundet, mener også Moksness fra Rettssenteret og Gamal, at hudfarge, etnisitet eller landbakgrunn bør registreres for å få statistikk på om minoriteter blir overkontrollert.
– Det er ikke noe alternativ å legge kvitteringsordningen ned i skuffen, og jeg synes vi gjør det for komplisert. Vi har alle en hudfarge. Det er markører politiet allerede bruker for å beskrive signalement. Det jeg hører om er utfordringene der politiet sier de ikke har tid, men det er flere ulike måter dette kan løses på, mener Gamal.
Høyre er usikre på om det å registrere hudfarge er en god idé.
– For meg ville registrering av etnisitet vært en barriere, og redusert tilliten. Vi må passe på at vi ikke skaper flere problemer enn løsninger. Det med etnisitet vil jeg virkelig fraråde, sier Korkunc.
– Så lenge man slipper at politiet skal spørre folk «hvor kommer du fra?», så kan jeg være med på det, men igjen, den diskusjonen vi har her i dag viser at vi trenger en evaluering. Det kan jo hende evalueringen viser at det å registrere hudfarge eller etnisitet er lurt.
Tjenestemenn mer bevisst på hvorfor de kontrollerer
Marius Bækkevar, forbundsstyremedlem i Politiets fellesforbund, sier at ordningen har ført til at tjenestemenn er mer bevisst på hvorfor de kontrollerer.
– Det er bra med notoritet. Det som har vært litt krevende har vært å utvise kvitteringen, og fortelle om ordningen og hvorfor vi gir ut en kvittering. Det har vært litt ressurskrevende, og kan ha skapt litt distanse til publikum.
Ordningen har ført til at tjenestemenn er mer bevisst på hvorfor de kontrollerer
Bækkevar hadde lite å melde om hva politiet selv mener om erfaringene fra prøveprosjektet. Hans egne medlemmer derimot uttrykker både positive og negative tilbakemeldinger på ordningen.
Vil jobbe for en nasjonal ordning
Gamal sier han vil jobbe for at ordningen blir nasjonal, og ber om støtte fra Høyre:
– Etter evalueringen, kommer det til å bli en diskusjon om omfang og tid. Da håper jeg Høyre støtter oss på Stortinget når vi får gjennomslag for kvitteringsordningen. Dette kan ikke være et punktum. Vi trenger at politiet har kontrollmekanismer.
– Hvis fordelene er større enn ulempene så er Oslo Høyre veldig for, svarer Korkunc.
Leon legger til hvor viktig dokumentasjon er i Norge.
– Vi har snakket med mange som synes at det er en positiv ordning. Norge er et dokumentasjonsland, vi trenger denne ordningen.
