Frykter Norgesdemokratene som støtteparti i Ullensaker

For at Høyre og Frp skal regjere må de trolig ha støtte fra Norgesdemokratene, som får 1,9 i målingen. Og dette gjør Ahmad bekymret.

– En meningsmåling skal man jo alltid se edruelig på. Men skulle Norgesdemokratene komme på vippen og få et mandat, så er det nok til å gi høyresiden 23 mandater, kontra 22 hos de rødgrønne. Norgesdemokratene kan havne på vippen, og få Ullensaker til å gå i retning ytre høyre, sier han til Utrop.

Ahmad sier han ville sett dette som et politisk tilbakeslag.

– Jeg ser for meg at det kan bli en vanskelig situasjon med å samarbeide politisk i kommunestyret med et parti som har et såpass spesifikk syn på flerkultur og mangfold. Norgesdemokratene sier de er demokratiske, noe som er forsåvidt greit, men jeg frykter likevel at Ullensaker vil bli en mørkeblå kommune.

Flytte-fleip

SV-politikeren, som har flere år bak seg i kommunestyret, skrev på sin Facebook-side:

Nei til rasister og nynazister i våre gater! Nå er det viktigere enn før at vi mobiliserer likegyldige flerkulturelle mennesker opp fra sofaen til å gi sin stemme for et inkluderende og varmt samfunn.

I posten fleipet han med å eventuelt flytte fra kommunen om resultat fra meningsmålingen skulle bli valgresultatet. Samtidig sier han det ligger mye alvor i spøken.

– Ullensaker har 41-42 000 innbyggere, og det finnes 27 ulike nasjonaliteter i kommunen, 25 prosent av våre innbyggere er flerkulturelle. For mangfoldet i kommunen er ikke dette positivt.

Et demokratisk paradoks

– Ser du ikke dette som paradoksalt, hvor man på en side har en demokratisk valgt parti kontra det folk vil tolke som minoritetsvernet?

– Saken er at det gjerne er et snever gruppe velgere som stemmer på dette partiet, og som tror på Eurabia-teorien om at den opprinnelige norske befolkningen skal byttes ut. Vi har jo også hatt enkelte i partiet som har hevdet at Arbeiderpartiet selv står bak 22. juli-terroren. Vi har å gjøre med holdninger som ikke forsvinner så lett.

SV-politikeren sier han selv har merket på kroppen økende ytre høyre-aktivitet i kommunen.

– For en tid tilbake hadde SIAN en aksjon, som jeg politianmeldte for hatefulle ytringer, men som ble henlagt.

– Folk kan vegre seg å bo i Ullensaker

Videre viser han til at Høyre og Frp i Ullensaker har vist intensjoner om å samarbeide med alle partier på høyresiden, slik at de kommer til makten.

– Jeg har ingen problemer med å forstå om de vil eventuelt ha med seg Norgesdemokratene som støtteparti. Men dette handler om kommunens omdømme, som kommer til å lide skade. Om vi får et kommunestyre med Høyre, Frp og Norgesdemokratene vil enkelte vegre seg for å flytte hit. Hele det politiske landskapet vil settes i en vanskelig situasjon. Hva vil skje når vi skal forhandle om mottakplasser for flyktninger, som IMDi vil kreve? Vi har saker som Ullensaker-modellen, hvor hele det politiske spekteret er enige på tross av ideologiske forskjeller.

SV-politikeren har sagt klart ifra om eventuelt politisk samarbeid, om de to borgerlige partiene, og spesielt Frp, går inn for å ha Norgesdemokratene som støtteparti.

– For da vil de samarbeide med et parti som har et annet syn på mennesker og mangfoldet i kommunen.

– Ikke naturlige samarbeidspartnere

For Høyre på riksplan sees ikke Norgesdemokratene som samarbeidspartnere.

– Norgesdemokratene er ikke et naturlig samarbeidsparti for Høyre. De er mot EØS, EU, FN, WHO og ønsker ikke å gjennomføre helt nødvendige tiltak for å kutte klimagassutslipp. Det er unaturlig for Høyre å samarbeide med Norgesdemokratene både nasjonalt og lokalt, uttalte nestleder i Høyre Henrik Asheim til Dagbladet forrige uke.

Overfor Utrop sier partileder Geir Ugland Jacobsen “at det er gledelig at partiet ligger an til vippeposisjon i flere kommuner, som Ullensaker”.

– Å stemme på oss kan gi stor uttelling for velgere som ønsker å sette Norge og det norske folk først! Det er nå absolutt ingen grunn til å stemme «taktisk» på et av de gamle og etablerte partiene som ikke representerer noen forbedring i forhold til den politikken som har vært ført før.

– Er dere som parti imot mangfoldet, slik det fremgår i kritikken?

– Vi har et komplett program til det beste for folk og land, og bryr oss ikke om hvor folk kommer fra så lenge de vil tilpasse seg og bidra positivt til det norske samfunnet. Men vi har nok noe mindre toleranse for sosial kontroll, kriminalitet og integreringsvegring enn andre partier.

– Se på integrering som en toveisprosess

Ahmad forklarer videre Ullensaker SVs politikk:

– Hvilke konkrete tiltak foreslår du for å forbedre skolen?

– Jeg er engasjert i å sikre en skole der alle elever kan trives, lære og utvikle seg i sitt eget nærmiljø og mener at skolene gjennom nærmiljøsentra i Ullensaker bør være hjertet i lokalsamfunnet og ønsker derfor å styrke utdanning, med flere lærere og forbedre skoleforhold i vår kommune.

Skoleplasser i nærmiljøet: Vi er opptatt av at alle barn skal ha muligheten til å gå på en skole nær der de bor. Dette gir ikke bare trygghet, men også muligheten til å bygge sterke relasjoner med andre barn og foreldre i nærmiljøet. Derfor vil vi sikre at det er nok skoleplasser i eksisterende skoler og bygge en ny skole i utbyggingsområder.

Gratis frukt på skoler: Vi ønsker å innføre et tiltak som gir alle elever tilgang til gratis frukt på skolene. Dette vil bidra til bedre ernæring og helse blant barna våre.

Helsesykepleier og miljøarbeider: For å ivareta elevenes helse og trivsel, vil vi sikre at hver skole har tilgang til en helsesykepleier og en miljøarbeider i hele skoletiden. Dette vil bidra til tidlig oppdagelse og oppfølging av eventuelle helse- og trivselsproblemer.

Gratis SFO for 3. og 4. klassinger: Å tilby gratis SFO (Skolefritidsordning) for 3. og 4. klassinger kan være et positivt tiltak for å lette økonomisk belastning for foreldre og fremme like muligheter for barna i denne aldersgruppen.

Fagarbeidere i SFO: Skolefritidsordningen (SFO) skal være et trygt og stimulerende sted for barna. Vi vil derfor ansette flere fagarbeidere i SFO for å sikre at barna får nødvendig omsorg, oppfølging og aktiviteter.

Etter skole-tilbud for 5-7 trinn: Vi ønsker å innføre et etter skole-tilbud for elever i 5. til 7. trinn. Dette vil gi barna muligheten til å delta i organiserte aktiviteter og få leksehjelp etter skoletid.

Gode skolebibliotek: Skolebibliotekene er viktige ressurser for elevenes lese- og læringsopplevelser. Vi vil sikre at alle skoler har gode skolebibliotek med et variert utvalg av bøker og ressurser.

– Ullensaker SV er opptatt av å prioritere utdanning og skoleforhold i kommunen vår. Jeg  tror at ved å investere i barnas utdanning og trivsel, kan vi bygge et bedre samfunn for fremtiden.

– Hva vil du gjøre for å bekjempe barnefattigdom i kommunen?

– Rapporten “Ullensaker i tall 2022” viser at 14 % av barna i vår kommune bor i lavinntektsfamilier og 16 % av barna har en forsørger. Det er derfor mange barn i vår kommune som vokser opp i familier med altfor trang økonomi. Vi må derfor bygge ut fellesskap tilbud og sikre gode oppvekstsvilkår for alle.

– Å redusere barnefattigdom er en viktig målsetning som krever en bred tilnærming og samarbeid på tvers av ulike sektorer slik som bedre tverrfaglig innsats, som vi har innført i kommunen. Nedenfor er noen tiltak, som jeg ønsker å se nærmere på fordi dette kan bidra til å redusere barnefattigdom i vår kommune:

Økonomisk støtte og rådgivning til lavinntektsfamilier: Samarbeide med NAV lokalt og se muligheter for at helse og omsorgsenheten i kommunen gir informasjon og veiledning til familier om tilgjengelige økonomiske støtteordninger og rettigheter. Det er også viktig å jobbe for å øke kunnskapen om økonomiplanlegging og budsjettering blant lavinntektsfamilier gjennom kurs og workshops.

Rimelige barnehageplasser: Redusere kostnadene for barnehageplasser for familier med lav inntekt; noe vi faktisk allerede gjør i dag.

Sosialt boligtiltak: Arbeide for å øke tilgangen til rimelige boliger både på eie og leie for lavinntektsfamilier gjennom offentlige boligprosjekter eller subsidier.

Samarbeid på tvers: Samarbeide med lokale frivillige organisasjoner, skoler, og næringsliv for å utvikle helhetlige programmer som adresserer barnefattigdom.

Fokus på idrettstilbud: At det etableres flere lavterskel tilbud innen forskjellige idrettsgrener for ungdom og voksne.

– Hvordan vil du hjelpe papirløse migranter som ikke har krav på helsehjelp?

– Det er viktig å møte menneskene bak tallene. Og det er ingen enkelt svar på dette spørsmålet fordi det krever et vedtak på et nasjonalt nivå. Likevel er jeg positiv innstilt og mener at punktene nedenfor er viktige å ta hensyn til denne sammenheng:

Lokale frivillige organisasjoner: Støtte lokale frivillige organisasjoner som arbeider med papirløse migranter. Disse gruppene kan gi nødhjelp, informasjon om helsetjenester og juridisk bistand.

Sensibilisering og informasjon: Øke bevisstheten om situasjonen for papirløse migranter blant helsepersonell og i kommunen generelt. Dette kan føre til bedre forståelse og støtte fra lokale tjenesteytere og lokalsamfunnet.

Mulig tilgjengelighet av nødhjelp:  At det er tilgjengelige nødhjelpstjenester, inkludert akuttmedisin og akuttomsorg, for papirløse migranter i nød. Dette kan bidra til å redde liv i akutte situasjoner.

Sikre tilgang til grunnleggende helsetjenester for barn: Vurdere å tilby grunnleggende helsetjenester for barn, som vaksinasjoner og svangerskapsomsorg, uavhengig av migrasjonsstatus. Dette kan bidra til å forhindre spredning av smittsomme sykdommer og ivareta helsen til sårbare barn.

– Hvordan få til bedre integrering av innvandrere?

– Jeg mener at integrering av innvandrere er en viktig del av et samfunns mangfold og berikelse. Samtidig er det viktig å forstå at hver innvandrer har sin egen unike bakgrunn, erfaringer og utfordringer. Derfor bør vi ha en balansert tilnærming som inkluderer krav, men som også tar hensyn til den enkeltes situasjon. Inkludering, men ikke assimilering.

– Språkopplæring er viktig, og det hjelper innvandrere med å kommunisere og forstå samfunnet de lever i. Men vi må også forstå at noen innvandrere kan ha ulike forutsetninger når de kommer til et nytt land. Derfor bør språkkrav tilpasses individuelle behov og nivå.

– Krav om å respektere vertslandets lover og regler er selvfølgelig viktig for tryggheten og samfunnets funksjon. Men samtidig bør vi være åpne for dialog og hjelpsomme i å forklare hvordan ting fungerer i det nye samfunnet.

– Å få innvandrere til å søke arbeid og bli økonomisk selvstendige er en viktig tilnærming. Men vi bør også være oppmerksomme på at noen kan ha spesielle utfordringer når det gjelder arbeid, kanskje på grunn av utdanning eller yrkeserfaring fra hjemlandet. Å tilby yrkesveiledning og støtte kan være avgjørende.

– Endelig, husk at integrering er en toveis prosess. Samfunnet må også være åpent for å inkludere innvandrere og gi dem muligheter til å delta i samfunnet. Og ikke diskriminere på bakgrunn av fordommer, navn, hudfarge, etnisitet og kultur m.m.  Da kan vi skape et mer inkluderende og mangfoldig samfunn som vi alle kan dra nytte av.