Foto: Flickr
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Norskfødte med innvandrerforeldre mottok kun 1,2 prosent av alle sosialhjelpsutbetalinger, mens utbetalt stønad per mottaker 15 prosent høyere enn i befolkningen ellers, viser nye tall fra SSB.
Fra 2013 til 2017 har andelen innvandrere som mottar sosialhjelp for landet sett under ett økt fra 35,5 til 44,5 prosent, noe som er en relativt kraftig økning på ni prosentpoeng. Andelen som mottar sosialhjelp blant den øvrige befolkningen går derimot motsatt vei.
Forskjell på EU-innvandrere og andre
Tidligere analyser av sosialhjelpsmottakere i 2009 har vist at Afrika og Asia er regioner som har høy andel sosialhjelpsmottak. I 2017 var det mer enn dobbelt så mange innvandrere fra Asia som fra Afrika i befolkningen, mens tallet på sosialhjelpsmottakere fra de to regionene var nesten likt. Forekomsten av sosialhjelp per innbygger var altså mer enn dobbelt så høy i gruppen med landbakgrunn Afrika.
Tall fra SSB viser at innvandrere fra Afrika og Asia skiller seg fra innvandrere fra EU. Det fremgår av artikkelen at innvandrere fra disse landgruppene har det mest avvikende mønsteret med hensyn til arbeidstid. Av all sosialhjelp utbetalt til innvandrere i 2017, gikk 86 prosent til disse to landbakgrunnsgruppene. Den tredje største gruppen målt ved sosialhjelpsutbetalinger gjaldt personer fra Øst-Europa utenfor EU, med seks prosent.
Personer fra EU-land i Øst-Europa mottok 3 prosent av sosialhjelpsutbetalingene. Nordiske land (unntatt Norge) og Sør- og Mellom-Amerika mottok 2 prosent hver, og innvandrere fra øvrige EU-land 1 prosent av sosialhjelpen i 2017. Utbetalt beløp var nesten 67 000 kroner for mottakere med landbakgrunn fra Asia, og nesten like høyt for personer fra Øst-Europa utenfor EU og fra Afrika. Til sammenligning lå utbetalt beløp for norskfødte med innvandrerforeldre på 44 000 kroner og i befolkningen ellers på 39 000 kroner.
