Foto: Ram Gupta
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Sammenlignet med etniske nordmenn, er risikoen for selvmord nesten halvparten så stor blant første- og andregenerasjonsinnvandrere. Det er også forskjeller mellom ulike grupper med innvandrerbakgrunn. Dette viser ny forskning fra Nasjonalt senter for selvmordforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo.
Store mengder data
I sin doktorgradsavhandling undersøkte italienske Quirino Puzo et utvalg på 23 073 selvmordstilfeller i Norge mellom 1969 og 2012. Alle tilfellene av selvmord i denne perioden ble sammenlignet med levende personer med samme kjønn og fødselsdato. Stor mengde tilfeller er viktig ved studier av relativt sjeldne dødsårsaker som selvmord.
Mer enn 90 prosent av selvmordsofrene hadde etnisk norsk bakgrunn. Knapt åtte prosent hadde utenlandsk bakgrunn. Blant førstegenerasjonsinnvandrerne som har begått selvmord i Norge, en trejdedel kom fra et annet nordisk land. Nesten en femtedel var født i Vest-Europa.
Mer enn 90 prosent av selvmordsofrene hadde etnisk norsk bakgrunn. Knapt åtte prosent hadde utenlandsk bakgrunn.
Risiko for selvmord
Forskeren regnet ut tilnærmet relativ risiko for selvmord blant innvandrere. For de fleste med utenlandsk bakgrunn, var denne risikoen betydelig lavere enn for nordmenn ellers.
Beregningsmodellen som forskeren brukte anslår at risikoen for selvmord var 44 prosent lavere blant førstegenerasjonsinnvandrere enn blant etnisk norske. Dette er det viktigste funnet, og det svarer til resultater fra tidligere forskning fra Sverige. Hos norskfødte med innvandrerforeldre var risikoen 32 prosent lavere.
Bildet endrer seg når det gjelder personer med blandet norsk og innvandrerbakgrunn. Her var risikoen for å ta sitt eget liv betydelig større enn hos personer født i Norge med norske foreldre.
Mange forklaringer
Ping Qin er professor ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging og veilederen til Puzo. Hun mener at hans funn er interessante fordi de går mot mye av tidligere lignende forskning. Det kan være mange forklaringer til dette, mener Qin.
– Først og fremst gjennomgår personer som flytter til Norge en utvelgelsesprosess. De fleste er ikke flyktninger, men kommer hit for å jobbe, eller studere.
Forskere snakker om «frisk innvandrer-effekten». Det betyr at de som flytter til Norge er blant de mest friske i sitt hjemland. Innvandrere i Norge holder seg friske også fordi deres livskvalitet har økt etter at de hadde flyttet.
– For det andre, er de fleste relativt unge når de kommer. Vi vet at selvmordsdødelighet øker med alder. Risikoen er også størst de første årene etter ankomst. Jo bedre etablert og integrert man er, jo lettere er det å gjenvinne mental stabilitet, sier professoren.
De som har høyere selvmordrisiko enn etniske nordmenn er personer født i utlandet som hadde minst én norsk forelder. Forskere tror disse er hovedsakelig adopterte barn. De er mer utsatt for selvmord generelt, viser forskning.
Selvmord er knyttet til kultur
Den tredje forklaringen er kultur. Professor Qin forteller om korrelasjon mellom kultur eller religion, og selvmord. For dem som kommer fra et land med lav selvmordsforekomst, er risiko lavere selv når de flytter til et land med flere selvmord. De fleste innvandrere i Norge kommer fra ikke-vestlige land, der selvmordsraten er ganske lav.
Førstegenerasjonsinnvandrere i Oslo og Akershus hadde lavere risiko for selvmord enn de som bosatte seg andre steder i Norge. Det er flere muligheter og større nettverk for innvandrere i Oslo, mener forskere. Men forklaringen kan også ligge i at mange er muslimer og at selvmord er strengt forbudt i islam.
Innvandrere er forskjellige
– Hvorfor er dine funn viktige, Quirino Puzo?
– Vi viser hvor viktig det er å ikke se på innvandrere som en homogen gruppe. Forskjellene i selvmordsadferd blant innvandrere bør tas i betraktning når man tilrettelegger for bra helsepolitikk, sier forskeren.
Det er første gang forskere har brukt så detaljerte data på personer som har begått selvmord blant innvandrere i Norge. Vanligvis skiller forskere kun mellom kategoriene innvandrere og ikke-innvandrere. Puzo og hans kolleger delte imidlertid innvandrerne i fire grupper:
- førstegenerasjonsinnvandrere (født i utlandet, med begge foreldre født i utlandet)
- andregenerasjonsinnvandrere (født i Norge, med begge foreldre født i utlandet)
- norsk-fødte med en forelder født i utlandet
- utenlandsk-fødte med minst en norsk-fødte forelder
– Det at vi tok utgangspunkt i innvandrernes forskjellige bakgrunn gjør denne selvmordsforskningen helt unik i Norge. Før oss gjorde man det kun i Sverige og i Australia. Vi håper at våre funn bidrar til bedre tiltak for de mest risiko-utsatte gruppene, sier italieneren.
Les mer på nettsidene til Universitetet i Oslo
Referanse:
Puzo, Quirino; Mehlum, Lars & Qin, Ping (2017): Suicide among immigrant population in Norway. A national register-based study. Acta Psychiatrica Scandinavica
