Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
- Forlik om innstramminger i loven om trossamfunn - 18.12.2024
Dermed blir det enklere for norske myndigheter å returnere etiopiere som ikke har lovlig opphold i landet. 230 etiopiere som har fått endelig avslag på asylsøknadene, blir nå returnert, ifølge Justisdepartementet.
– Etiopiere er den største gruppen med endelig avslag i norske asylmottak. Over én av fem som sitter i norske mottak med endelig avslag, kommer fra Etiopia. Denne returavtalen gjør det enklere å få returnert disse 230 menneskene tilbake til hjemlandet. Det er bra, opplyser justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til NTB.
Den forrige avtalen gikk ut i 2017, men omtrent samtidig ble EU og Etiopia enige om en avtale som trådte i kraft i fjor. Denne danner grunnlaget for Norges nye avtale med det afrikanske landet. Den begynte å virke i januar.
Med ny returavtale på plass trenger dermed ikke statsminister Erna Solberg (H) å ta opp dette under sitt besøk i Addis Abeba i helgen.
– Vi har det på plass, så må vi få litt erfaring med hvordan det fungerer, sier Solberg til NTB.
Det siste året har den politiske situasjonen i Etiopia blitt kraftig forbedret. Alt i fjor sommer sa derfor justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) at oppholdstillatelsen for 521 etiopiske flyktninger i Norge kan bli revurdert.
– Det er faglige myndigheter som Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som gjør den konkrete vurderingen. Men hvis det går bedre i Etiopia, som vi jo håper det gjør, så faller behovet for beskyttelse bort, sa Wara til NRK i juni.
Det har kommet stadig færre asylsøkere fra Etiopia til Norge de siste årene. I fjor søkte 44 etiopiere asyl. I 2016 og 2017 søkte henholdsvis 158 og 91 personer fra Etiopia asyl i Norge.
– De politiske endringene som har funnet sted i Etiopia i 2018, har vært skjellsettende. Trolig vil året gå inn som en milepæl i nyere etiopisk historie, skriver Landinfo i en rapport om Etiopia i januar. Landinfo, som er underlagt UDI, leverer analyser av utviklingen i ulike land til utlendingsmyndighetene.
Det siste året har politiske fanger blitt sluppet fri, partier som var forbudt, er blitt lovlige, og nettsteder som var stengt, er blitt åpnet.
Landinfo advarer imidlertid om at grensekonflikter mellom regioner så vel som etnisk motiverte angrep har økt. Det er også bekymring for at høy arbeidsledighet blant unge kan føre til uro. Den store testen på hvor stabilt Etiopia er, kommer ved valget i 2020, heter det.
Returavtaler har vært en viktig sak for det Frp-styrte Justis- og beredskapsdepartementet. Også i EU er arbeidet trappet opp for å få på plass returavtaler og harmonisere regler og praksis for å sende ut folk som ikke har lovlig opphold.
Når EU-kommisjonen inngår returavtaler, følger det normalt med en felleserklæring om at lignende avtaler bør inngås med de Schengen-tilknyttede landene Norge og Sveits, opplyser justisminister Wara.
– Dette har Norge fulgt opp. Ikke slik at vi har sluttet oss til EUs returavtaler, men vi har inngått egne bilaterale avtaler i tilknytning til avtaler EU allerede har inngått. Noen eksempler er Albania, Armenia, Makedonia, Russland, Macao, Pakistan og Bangladesh, opplyser han.
Dette vil Norge gjøre også når EU-kommisjonen inngår nye avtaler.
(©NTB)
