Foto: Privat
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Forrige uke skrev Minotenk-leder Linda Noor en kommentar i Utrop om mangfoldsledelse. Noor fremhever viktigheten av dette og påpeker manglene som fortsatt finnes.
Klikk her for å lese kommentaren fra Linda Noor i Utrops nettutgave
Vi må få større aksept for “det ikke-typisk norske” i norsk arbeidslivskultur
– Hvorfor sender ikke regjeringen ut råd om hvordan man kan få en mer mangfoldig ledelse, som også innebærer flere med minoritetsbakgrunn? Er det ikke politisk sexy nok? For selv om det er kjempeviktig med kjønnsbalanse, kan vi ikke snakke om mangfold når begge kjønn har mer eller mindre lik bakgrunn, skriver hun blant annet i kommentaren.
Videre argumenterer Noor:
– Akkurat som med kampen for flere kvinner inn i ledelsen, er det ikke et gyldig argument at det ikke finnes kompetente personer med minoritetsbakgrunn. Vi vet at universitetene og høgskolene har produsert mange studenter med minoritetsbakgrunn de siste tiårene, som kan vise til svært gode akademiske meritter og ledertalent. Så hvorfor når nesten ingen av dem opp til toppen i arbeidslivet?
Kjenner seg igjen
Bystyremedlem i Oslo Arbeiderparti, Nasir Ahmed, sier til Utrop at han kjenner seg igjen i problemstillingen. I fjor høst skrev han en kronikk om hverdagsrasisme i VG.
Klikk her for å lese kommentaren fra Nasir Ahmed i VG
– Her løftet jeg opp temaet om ekskludering og diskriminering i arbeidslivet. Når vi ikke har nok mangfold på ledelsesnivå, så er dette et tema som må tas opp i diskusjonen. Men vi må gå enda et steg videre, fra holdningsendring til handlingsendring.
Ap-politikeren støtter argumentasjonen til Noor, men vil ta den enda et steg videre.
– Her handler det om strukturer. Vi må se på hvorfor norske arbeidsgivere er mer komfortable med å ansette folk som er lik dem, og ikke dem som kan virke for fremmed for dem.
Når holdninger og oppfatninger formes
Når det gjelder spesielt potensielle arbeidstakere med bakgrunn fra enkelte kulturer, tror Ahmed at det ofte handler om holdninger og oppfatninger som formes på forhånd.
– Hvis man f. eks. leser om at en muslimsk mann ikke vil håndhilse på en kvinnelig medansatt, så vil man naturligvis tenke “vi må velge vekk potensielle konflikter”. Man har allerede formet seg en negativ oppfatning, som man tar med seg videre når man leser en jobbsøknad eller skal ha en kandidat til jobbintervju. Man velger heller dette enn å se på folk som individer, uavhengig av kulturbakgrunn.
Viktig med politisk vilje
Ahmed viser til SSBs siste levekårsundersøkelse blant innvandrere i Norge fra 2016. Her sier mer enn en av fire innvandrere at de opplever forskjellsbehandling grunnet etnisitet, og at en del av disse opplever diskriminering som et problem i arbeidslivet.
– Hvis vi eksempelvis visste at 27 prosent ble utsatt for negativ sosial kontroll, så ville vi ha jobbet aktivt for å bekjempe det, gjennom tiltaksplaner og diverse seminarer. Vi ville laget tiltaksplaner og satt opp seminarer mellom politikere og organisasjoner med en gang. Vi tar tak i problemet og kommer med løsninger, fra alle parter. Hvor er den samme politiske viljen til handling når det gjelder rasisme og diskriminering i arbeidslivet? Vi stopper da ofte opp i diskusjonsprosessen, og kommer oss ikke videre. Integreringsarbeid må handle mer enn kun å bekjempe patriarkalsk kultur.
Samfunnsoppgave
– Skal det være en prioritert offentlig oppgave å tilrettelegge for mer mangfold?
– Først og fremst er dette en oppgave for hele samfunnet, hvor både myndigheter, politikere og organisasjoner skal involveres. Jeg ser dette som en viktig del av min oppgave som folkevalgt og vil komme til å jobbe med denne problemstilling, men ikke minst også fordi jeg tilhører en gruppe, hvor mange opplever denne formen for diskriminering i arbeidslivet.
Samtidig går ting den rette veien på flere plan, mener bystyrepolitikeren.
– Offentlig sektor ansetter stadig flere med innvandrerbakgrunn på bakkeplan. Vi må bare få flere opp på toppnivå. To ting er veldig viktige å få til for å lykkes. Det ene er å satse helhetlig på arbeidslivet når det kommer til å håndtere og motarbeide jobbdiskriminering. Og det andre er å få større aksept for “det ikke-typisk norske” i norsk arbeidslivskultur. Integrering handler tross alt om aksept begge veier, avrunder han.
