Leger på jobbintervju følte seg fremmedgjorte

Utenlandske leger vil helst snakke om kvalifikasjoner fremfor etnisk bakgrunn i jobbintervjuene, og kan ofte føle seg fremmedgjorte på jobbintervjuet.

Dette kommer det frem i den nye doktoravhandlingen til språkforsker Veronica Pajaro ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Funnene stemte med sosiologisk forskning om innvandrere i arbeidsmarkedet

I avhandlingen intervjuet Pajaro, som selv kom til Norge fra Argentina, høyt utdannede latin-amerikanske innvandrere i Oslo om deres erfaringer i Norge.

– Jeg designet forskningsprosjektet for å se hva som faktisk skjedde i intervjuene. Funnene i studien ble fortellinger om jobbintervjuer, og opplevelsen av at utenlandsk utdannelse og arbeidserfaring ikke ble verdsatt, samt opplevelsen av fremmedgjøring.

– Funnene stemte med sosiologisk forskning om innvandrere i arbeidsmarkedet.

Fra utenlandsk til norsk jobbkontekst

I intervjusituasjonen ligger utfordringene i å gjøre utenlandsk utdanning og arbeidserfaring relevant for den norske konteksten, mener hun.

– Fordi det er en balanse mellom å oversette hva de forskjellige gradene betyr i Norge, samt motarbeide negative forventninger, er dette litt vanskelig å få til. Man skal også argumentere mot fordommer om hvordan et yrke utøves i et annet land. For medisinfagene er det vanlig å tro at utenlandske grader fra ikke-vestlige universiteter er veldig teoretisk rettet og at studentene får lite praktisk erfaring.

– Det kan også ligge en forventning om sosialisering i en mer hierarkisk arbeidsstruktur, og at kandidatene vil ha dårligere samarbeid med norske kolleger. Man skal berolige intervjuere ved å motbevise disse fordommene, men man kan ikke heller anta eller hinte om at intervjuere deler disse fordommene. Dette er en fin balansegang.

Ingen systemdiskriminering

Lingvisten tror ikke at de utenlandske kandidatene som hun har kartlagt er systematisk diskriminert.

– Det er krevende å gjøre utenlandsk utdanning og arbeidserfaring relevant i det norske jobbintervjuet. Det er interessant at norske kandidater med utenlandsk utdanning også slet med å formidle sin kompetanse og møtte noen av de samme fordommene. Slik kan man argumentere for at forskjellene ikke var motivert i kandidatenes etnisitet, men heller i om de ble oppfattet som norske yrkesfolk, med utdanning, sosialisering og arbeidserfaring fra det norske arbeidsmarkedet, eller ikke.

Se avhandlingen:
Who gets to pass? Performances of professional selves and language competences in job interviews in multilingual Norway.