Foto: Oslo Politidistrikt
Flere knivstikkinger i hovedstaden de siste ukene har satt debatten om knivbruk på dagsorden. Statistikken viser at antall anmeldelser av trusler med kniv i Oslo har økt med 34 prosent fra 2013 til i fjor.
– Det har skjedd noe i løpet av noen år nå. Det tror jeg vi bare må erkjenne. Det er stadig yngre mennesker som bruker kniv, noen av dem er langt under 15 år, og de kan ikke engang få straff. Det er skremmende. Vi ser at kniv brukes i større grad, både til kroppskrenkelser, ran og som verktøy i konflikter mellom grupperinger, sier Sjøvold til NTB.
Politimesteren understreker at dette ikke er et generelt problem blant ungdommen, men i enkelte miljøer.
Ifølge Sjøvold er stort sett alle gjerningspersonene unge menn og ungdom. Mange av dem har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.
– Jeg vil ha mer oppmerksomhet på de kulturelle kodene i disse miljøene. Det er ofte snakk om hevn og æresbegrep. Blir én tatt, skal det hevnes. I noen av de alvorlige sakene er knivstikkingen gjengjeldelse av ting som skjedde fra et år tilbake, sier han.
Oslo-politimesteren er tydelig på at problemene ofte starter med fattigdom og sosiale problemer, og at dårlig integrering kan være en av årsakene til dette.
– Jeg mener at hvis det kommer mange nye innvandrere nå, så bør de bosettes andre steder enn i Oslo. Jeg skjønner godt at mange gjerne vil inn der de har mange kjente, men det skaper en utfordring for integreringen, noe ingen er tjent med, sier Sjøvold.
Han fortsetter:
– Vi skal ikke undervurdere at mange av ungdommene opplever trangboddhet og språkproblemer. De kommer på skolen og snakker ikke godt norsk, de mangler mestringsarenaer. I tillegg er de ofte fattige. Man skal ikke se bort ifra at noen raner for å skaffe seg fine klær og mobiltelefon. Dette er klassiske problemer, og mange av disse utfordringene må løses av andre enn politiet.
Sjøvold mener at det er viktig at både politi, barnevern og skoler samarbeider godt om forebyggende arbeid. I tillegg ser han utfordringer med at mye av innvandringen er konsentrert i Oslo.
– Jeg tror det er viktig at innvandrerbefolkningen bør spres mer over hele Norge. Det er lettere å bli integrert på mindre steder. Hvis man kommer inn i et miljø med 1.000 andre som snakker samme språk, så trenger man ikke å utfordre seg selv på samme måte for å lære koder, språk og for å bli del av et større samfunn. Det blir vanskeligere å integreres, sier han.
– Har man nådd et metningspunkt i Oslo?
– Det er ikke min oppgave å beskrive et metningspunkt, men vi ser at det allerede er utfordringer med dem som skal integreres. Da synes jeg det er fornuftig å finne andre bostedskommuner til de som kommer.
Politimesteren sier at mange av dem politiet «sliter med nå» er 2. og 3.-generasjons innvandrere, som er født og oppvokst i Norge.
– Vi ønsker jo at alle som kommer hit, skal få et godt liv. Det å komme som flyktning er en positiv ting for mange, men det er vi som storsamfunn som har ansvar for god integrering, sier Sjøvold.
Han påpeker at mange kommuner har sagt at de har kapasitet til å ta imot flere flyktninger, og at de gjerne vil det.
– Jeg synes det er en prisverdig og god tilnærming.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) sier regjeringen allerede har tatt grep og understreker at det bare skal bosettes 250 nye flyktninger i Oslo i år.
– Det skal bosettes 100 færre i Oslo i 2019 sammenliknet med 2018, og vi legger til grunn at det ikke skal bosettes noen i områder som har en høy innvandrerandel fra før, sier han til NTB.
Opprinnelig hadde det rødgrønne byrådet planlagt for bosetting av 300 flyktninger i 2019, men Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmodet Oslo kommune om kun å bosette 250. I 2018 tok Oslo i mot 350 flyktninger.
– Vi skal hverken svartmale eller skjønnmale integreringen. Jeg er enig med politimesteren i at den er noen reelle utfordringer i Oslo. De må håndteres. Samtidig lykkes Oslo med mye, særlig i utdanningssystemet, sier Sanner.
(©NTB)
