– Svakheter i innvandringsforskningen til Frischsenteret

Av
Claudio Castello
-
I Dagens Næringsliv har forskere de siste ukene debattert funnene fra Frischsenteret om innvandring og sosial mobilitet (Illustrasjon).
Foto: Fanney Antonsdóttir
En studie som hevder at innvandring er årsaken til at det går feil vei med jobb og inntekt for de fattigste hjemmene, har svakheter, ifølge forskere.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Rapporten som det vises til er Frischsenterets Immigration and Social Mobility, forfattet av Maria Hoen, Simen Markussen, og Knut Røed. 

Ifølge Katrine Vellesen Løken, professor ved NHH, Torfinn Harding, førsteamanuensis ved NHH, og Julian Johnsen, forsker ved SNF og NHH er hovedutfordringen med metoden i rapporten at den ikke bruker en analysestrategi som tar tilstrekkelig hensyn til at folk og bedrifter gjør valg.

– For eksempel vil hvor en bestemt innvandrer faktisk velger å bo og arbeide, avhenge av en lang rekke forhold, som lønnsnivå, arbeidsoppgaver, utdannelse, bokostnader, reiseavstander, språk og sosiale relasjoner. Noen innvandrere vil velge å flytte til et sted ved kysten og arbeide ved fiskemottak, mens andre vil velge å arbeide i et serviceyrke i en by.

– Siden mange av forholdene som påvirker disse valgene ikke er kjent for forskerne, er det krevende å finne ut hva slags virkning innvandring har på den sosiale mobiliteten. Det kan like gjerne være at noe som er relatert til både endringen i sosial mobilitet og andelen innvandrere har påvirket valget om å reise til nettopp det området.

Ukelang debatt
For to uker siden fremsatte forskerne den første kritikken til Frischsenterets rapport.

Kritikken gikk ut på at rapporten ser på relative og ikke absolutte effekter og fordi den ikke løser metodeutfordringen knyttet til å skille samvariasjon fra årsakssammenhenger.

Forskerne ved Frischsenteret viser til resultatsprik i rapporten, men mener kritikken av blant annet metoden er misvisende.

– Hovedtemaet i vår forskningsrapport er nettopp hvordan vi kan skille mellom årsakssammenhenger og annen samvariasjon. Dette er et stort og velkjent problem i forskningslitteraturen, og det er på ingen måte løst i de forskningsarbeidene Løken, Harding og Johnsen viser til som en slags fasit på feltet. Derfor spriker også resultatene i ulike retninger, og er langt mindre entydige enn det Løken, Harding og Johnsen gir inntrykk av.

– Kronikkens påstand om at vi ikke skiller mellom årsakssammenheng og samvariasjon, er feil, skriver de videre.

Klikk her for å lese fredagskronikken i DN 01.02

Klikk her for å lese tilsvaret fra Frischsenterets forskere

Klikk her for å lese nytt tilsvar fra Løken, Harding og Johnsen 07.02

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER