Foto: rabita.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Nylig la Muslimsk Dialognettverk (MDN), i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, frem en rapport om barneundervisning i moskeer (PDF).
Førsteamanuensis ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo, Nora Sunniva Eggen, har skrevet rapporten. Leder i Muslimsk Dialognettverk, Senaid Kobilica, overrakte rapporten til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) på Litteraturhuset i Oslo.
Rapporten viser at det både er store likheter og signifikante forskjeller mellom hvordan disse trossamfunnene organiserer sine undervisningstilbud, så vel som hvilket faglig innhold undervisningen har og hvilke perspektiver som vektlegges.
Kritisk lokalpolitiker
Samtidig har Oslo Sp-politiker og tidligere minoritetsrådgiver Almir Martin kommet med kritikk av rapporten i et innlegg i Nettavisen:
– Ingen kritiske spørsmål reises i rapporten. Dermed sitter vi igjen med mange spørsmål. For de som har fulgt med på hva som rører seg i disse konservativt religiøse miljøene, vet at de ikke akkurat omfavner det norske samfunnet.
Han trekker frem imamen Jonas Storm i Rabita-moskéen, som nylig skapte kontrovers med en av sine videoer, som moskeen har delt i sine kanaler.
I videoen sier imamen blant annet at norsk skole ikke lærer barna om «halal» og «haram».
– Han oppfordrer de unge om å holde seg til muslimer som sosial gruppe. Videre framstiller Storm storsamfunnets verdier som urene og indirekte som syke. Muslimer kan, ifølge Storm, bli smittet av omgivelsene og føres vekk fra Allah. Samtidig understreker han at muslimer har rettigheter, som religionsfrihet. Han bruker altså sekulære rettigheter som brekkstang for segregering, skriver Martin.
– Oppfordrer unge til å være utgruppe
Ovenfor Utrop fastholder Almir Martin sitt synspunkt.
– Jeg oppfatter det imamen sier til foreldrene som hører på fredagsbønnen at de skal bruke religionsfriheten til å utøve religionstvang mot sine barn. Rabita-imamen sa ordrett i sin fredagsbønn at muslimer må passe seg slik at de ikke blir smittet av omgivelsene og at skolen ikke lærer muslimske barn hva som er halal og hva som er haram. Er det omgivelsene med de sekulære, humanistiske og demokratiske verdiene, Rabita-imamen vil skjerme muslimske barn i fra?
Han mener at man setter opp inn- og utgrupper mellom muslimer og ikke-muslimer.
– Imamen oppfordrer de unge om å holde seg til muslimer som sosial gruppe. Dette viser total mistillit til det norske samfunnet. Jeg er bekymret for hvordan det vil gå med norsk-muslimske familier og barn, på ulike plan i storsamfunnet, som for eksempel arbeidsmarkedet, forholdet til sine norsk etniske medborgere osv, hvis de tar til seg det den type prekener som Rabita-imamen preker, sier han.
– Lærer ikke om islamsk tradisjon i skolen
Utrop har snakket med daglig leder i Rabita, Imen Hasnaoui, om kritikken i Nettavisens innlegg.
– Muslimske elever lærer veldig mye nyttig på skolen, men de lærer ikke om islamsk tradisjon. Det er et faktum. Denne kunnskapen må barna derfor få gjennom foreldrene og menigheten. I islamske land får man mye av denne kunnskapen også gjennom skoleverket, men i et land hvor muslimer er i minoritet er ikke dette tilfellet, sier Hasnaoui til Utrop.
Trukket ut av sammenheng
– Imamen snakker om smitte fra ikke-muslimer. Hva mener han med det?
– Når man trekker ut enkelte ord og setninger ut av sin sammenheng kan man få det meste til å høres ille ut, men det er jo bare en måte å illustrere påvirkning på. Den voksne forsamlingen forstår veldig godt at dette ikke betyr at man skal avstå fra sosial kontakt med ikke-muslimer, men at man må være seg bevisst at man blir påvirket av sine sosiale omgivelser og at man derfor bør forsøke å balansere påvirkningen slik at de islamske verdiene blir ivaretatt. Det handler om å finne balansen mellom det å kunne fortsette å være del av det islamske fellesskapet i menigheten og samtidig som man tar del i sosiale fellesskap utenfor menigheten.
– Fremmer ikke segregering
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn (STL) kjenner seg heller ikke igjen i skribentens kritikk.
– Jeg har ikke et inntrykk av at moskeene fremmer segregering fremfor integrering. Og det gjelder så absolutt ikke moskeene som er del av Muslimsk Dialognettverk, slik som Rabita. De deltar bredt i samarbeid med andre tros- og livssynssamfunn i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), både nasjonalt og lokalt, sier Joys til Utrop.
– De muslimske trossamfunnene i MDN har sine verdier og tradisjoner, de andre tros- og livssynssamfunnene har sine, men de jobber godt sammen på tvers av disse forskjellene om spørsmål som negativ sosial kontroll, radikalisering, likestilling, LHBT+-dialog med mye mer. Dette er det motsatte av segregering, sier hun.
Nye og mer radikaliserte generasjoner?
I innlegget viser også Almir til en tendens, hvor nye generasjoner muslimer utøver en mer radikalisert tro:
– Mine erfaringer og observasjoner fra nesten hele mitt yrkesaktive liv, deriblant ti år som minoritetsrådgiver for Integrerings og mangfoldsdirektoratet, er at barn og unge voksne er langt mer religiøse enn antatt. Jeg har opplevd krav om bønnerom, halal-mat, kjønnsdelt svømmeundervisning, kjønnsbasert håndhilsenekt og hets mot homofile. Lærere har fortalt at de syns KRLE-timene er vanskelig når det kommer til kritikk av islam. Elever med muslimsk bakgrunn har ment at islamkritikk var islamofobisk og rasistisk.
Hasnaoui tilbakeviser kritikken og sier at andre- og tredjegenerasjonsmuslimer er like religiøse som førstegenerasjons muslimer.
– Yngre generasjoner holder på sin tro og sin tradisjon som et tegn på suksess. Som mange andre trossamfunn fungerer vår moské som en trygg havn, et hjem utenfor hjemmet. Det er sunt og godt. Og gjennom våre samarbeid med andre organisasjoner, inkludert andre tros- og livssynssamfunn, fungerer moskeen også som en vei inn i andre deler av samfunnet. Prosjektet «Muslimske Veivisere» er ett eksempel. Det består av unge muslimer, som både åpner for besøk i moskeene, men som også selv reiser på besøk til skoler og forteller om hvordan det er å være ung muslim, forteller hun.
Trossamfunn som vei inn i samfunnet
Joys sier det kan virke som om det finnes en holdning blant enkelte om at det er et problem at religionen ikke viser tegn til å bli borte.
– En slik holdning er problematisk av flere grunner. For det første er det nå politisk målfestet at Norge skal være et livssynsåpent samfunn. Det betyr at alle skal få praktisere sin religion eller livssyn, fra vugge til grav, og at vi skal tåle synlige tegn på tros- og livssynsutøvelse. Man må gjerne ønske seg et samfunn hvor religion er borte, men det er altså ikke etablert politikk at Norge skal være verken et religionsnøytralt eller religionsfritt samfunn.
Derimot kan trossamfunnene kan bidra til integreringen, mener hun.
– For det andre deler vi, for å si det forsiktig, ikke synet på religion som et problem for samfunnet generelt, eller integreringen spesielt. Snarere fungerer trossamfunn som en effektiv landingsplattform og en vei inn i det norske samfunnet for mange.
Voksnes foreldreansvar
Når det advares mot påvirkning fra skole og sosiale fellesskap utenfor menighetene, svarer Joys:
– Voksne med barn har foreldreansvar, som inkluderer oppgaven med å oppdra dem på en riktig og god måte. Hva man anser som en god oppdragelse vil naturligvis variere fra foreldre til foreldre, men for aktive medlemmer av tros- og livssynssamfunn blir det å gi barna en innføring i de normer, regler og verdier som hører til en gitt tradisjon naturlig nok en del av oppdragelsen. Det gjelder ikke bare religiøse foreldre. Det finnes vel knapt en eneste familie i dette landet som er enig med ett og alt som formidles til barna utenfor hjemmet, eksempelvis i skolen.
Resultat fra rapporten:
- De undersøkte trossamfunnene driver primært sin undervisningsvirksomhet i helgeskoler, typisk lørdag og/eller søndag.
- Undervisningstilbud undersøkt her følger den offentlige skolens skolerute, men flere av trossamfunnene har også aktiviteter i feriene i tillegg.
- Innenfor islamundervisningen legges det vekt på en grunnleggende
innsikt i religionens grunnkilder, Koranen og overleveringer fra profeten Muhammad (hadith), så vel som historie, særlig profetens historie (sira), etikk og religiøs praksis som bønn. - Undervisning: tavleundervisning og individuell veiledning, tegning, form og farge, historiefortelling og sang, samtale og diskusjon i grupper eller plenum, skriftlige oppgaver og fremføringsoppgaver, ekskursjoner og prosjekter.
- I flere helgeskoler gis det noe hjemmearbeid
- Det virker som det generelt er en utfordring å finne godt tilpassede lærebøker og annet læremateriell som er egnet for undervisningssituasjonen og for de konkrete barna i det enkelte trossamfunn.
- En stadig utfordring for alle trossamfunnene er å rekruttere mange nok og gode lærere. Trossamfunnenes imamer er noen steder involvert i undervisningen.
- Frivillig innsats utgjør en stor del av driften i mange trossamfunn, men det finnes også en økende grad av profesjonalisering, og erfaringene med frivillig arbeid er forskjellig i de ulike organisasjonene
- Tar betalt: Detter er vanlig norm i dag. Avgift for å delta varierer imidlertid fra gratis til en relativt høy avgift på noen tusen kroner i året.
