Foto: Patrick Fore/Unsplash
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kartleggingen er et førstegangsarbeid utført av instituttet på lokalt nivå i Oslo. Formålet er å se nærmere på ulike trossammfunn i hovedstaden.
– For oss har dette vært givende og spennende, men også ressurskrevende. Her holder det ikke bare å sende postskjemaer, sier Ånund Brottveit, forskningssjef i KIFO til Utrop.
Foreløpig har KIFO ikke analysert svarene, men går i gang med det i løpet av våren.
Når folk vet mer om hverandre er det ofte lettere å jobbe sammen
Lokalt samarbeid
– Vi fikk foreløpig en bevilgning fra Oslo kommune som kun dekket arbeidet med spørreundersøkelsen. Nå søker vi om penger til å bearbeide og analysere data. Det er mye spennende materiale her om hva trossamfunnene gjør i lokalsamfunnet og hvordan de tenker om samarbeid med andre som ikke deler deres tro eller livssyn.
– Svardeltakelsesprosenten på 60 fra de ulike lokale trossamfunnene, og det er vi godt fornøyde med. Undersøkelsen er ment å være kvalitativ god og med bred representasjon.
Åtte religioner
Opptil åtte religioner er representert i kartleggingen, herunder de tre store monoteistiske som kristendom, islam og jødedom.
– Vi kan si at innvandrerreligionene er godt representert i undersøkelsen. Vi ser dette som samfunnsnyttig, i og med at det er viktig for ulike lokalsamfunn å vite og kjenne til det religiøse mangfoldet som finnes i nabolaget, fastholder han.
Kartleggingen vil være til hjelp for både myndigheter, politikere og ulike innvandrergrupper.
– Når folk vet mer om hverandre er det ofte lettere å jobbe sammen. For mange innvandrere i Norge er trossamfunn sosiale samlingsplasser som myndigheter kan ha kontakt og samarbeide med, og hvor man kan finne felles løsninger, sier Brotttveit.
