- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Sanner var på et arrangement i regi av Oslo kommunes Enhet for Mangfold og Integrering i forkant av 8. mars toget. Han svarte på spørsmål om integrering og negativ sosial kontroll.
Statsråden viste til den nye integreringsstrategien som blant annet tar for seg overnevnte tema, men også utdanning, språk, kvalifisering og arbeid.
– Vi skal løfte opp det som vi lykkes med, og det er ganske mye. Samtidig skal vi også ta tak i det som ikke fungerer. I diskusjonen om integrering, om det å leve i et mangfoldig samfunn, så må vi kunne snakke sammen med respekt, uttalte han.
Fortsatt få i jobb
Hovedutfordringen i integreringspolitikken er klar:
– Andelen innvandrerkvinner i arbeid er fortsatt lavere enn i befolkningen forøvrig. Kvinner med fluktbakgrunn har lavest andel i jobb. Foklaringen ligger i kompetansegapet som finnes mellom de ulike gruppene. Mange av de som har kommet til Norge har lite utdannelse. Blant de som kom i 2015 og 2016 var det 70 prosent som kun hadde grunnskoleutdanning eller lavere.
Likestillingsfokus
Å løfte innvandrerkvinnene og å ha et likestillingsfokus i integreringspolitikken gagner alle parter, mener statsråden.
– Likestilling skaper, i alle befolkningslag, like muligheter for kvinner og menn, og sørger for at alle behandles med likeverd. Å få feire 8. mars med alle disse innvandrerkvinnene har vært fantastisk. Å bidra til mer jobbintegrering og å kjempe mot negativ sosial kontroll ser han på som viktige saker.
– Hva kommer regjeringen til å gjøre videre når det gjelder sosial kontroll?
– Vi har hittil iverksatt veldig mange tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll. Vi har blant annet økt antallet minoritetsrådgivere på skolene. Vi har også en lov hvor man skal kunne frata passet i tilfeller hvor vi skal hindre at barn blir sendt ut av landet. Kompetanse og foreldreveiledning skal også bli en del av introduksjonsprogrammet. Men den viktigste jobben må likevel innvandrermiljøene gjøre selv, siden det handler om å endre holdninger og praksis.