Foto: Jo Straube/Sosialistisk Venstreparti
– Ismail sin historie om hva mangel på statsborgerskap fører til, er sterk lesning, sier hun til Utrop.
Tirsdag omtalte Utrop historien om firebarnsfaren og intensivsykepleieren Ismail Abuukar som har ventet på norsk statsborgerskap i 26 år. I 2001 fikk han permanent oppholdstillatelse i Norge på grunn av krigen i Somalia, men han har fremdeles ikke fått innvilget norsk statsborgerskap. Han har somalisk pass, men det er ikke gyldig som legitimasjon i Norge.
En løgn for 26 år siden i et desperat øyeblikk, skulle forfølge ham over de neste to tiårene – og nekte ham statsborgerskap hele tre ganger.
Utrop har tidligere skrevet om mennesker som norske myndigheter mener har uavklart identitet, og som dermed hindres fra å få oppholdstillatelse eller statsborgerskap.
Reagerer på regjeringens ekskludering
Stortingsrepresentant og SVs flyktningpolitiske talsperson Birgit Oline Kjerstad reagerer sterkt over Ismails historie.
– Det er ikke greit at slike som Ismail ikke skal få delta på lik linje med andre i samfunnet. Jeg synes norske styresmakter må slutte å bruke store ressurser på å stenge ute mennesker som på all vis bidrar til samfunnet, sier hun til Utrop.
Hun mener ressursene bør brukes til å avklare personenes identitet eller gi dem amnesti.
– Dette er mennesker som lokalsamfunnene trenger og er blitt glade i og som har en sterk tilknytning til riket.
Men regjeringen vil ikke gi amnesti til ureturnerbare og lengeværende asylsøkere. Kjerstad sier det bør bli mindre mistenkeliggjøring av personer som Ismail og lengeværende flyktninger.
I dag er det nær 400 somaliere i Norge med oppholdstillatelse og uavklart identitet, som er hindret i å få norsk statsborgerskap.
De er i samme situasjon som Ismail og trenger hjelp til å avklare identiteten sin, slik regjeringen gjorde i 2016 for irakere, som tidligere hadde fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap. Et identitetsavklaringsprogram i regi av UDI, gjorde at 1000 irakere fikk bekreftet sin identitet etter å ha ventet i over 20 år.
– I en verden der tallet på fordrevne og flyktninger øker står disse sakene i grell kontrast til hva vi egentlig burde ha fokus på, å hjelpe mennesker, sier Kjerstad.
På mandag sa Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til NRK at erfaringene fra identitetsavklaringsprogrammet for irakere, bør overføres til somaliere.
– SV støtter Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i at det bør gå en grense for hvor mange år mennesker må leve uavklart, sier Kjerstad.
Også Rødt reagerer
– Jeg har utfordret Tonje Brenna i spørretimen i dag som er ny arbeids- og inkluderingsminister. Er det forholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet til et palestinsk ektepar som har bodd i Norge i 33 år og som har barna, barnebarna og livet sitt her? De har bodd i Norge lenger enn jeg har levd og kun 2 år kortere enn hva Brenna har levd. Det er på tide å innføre en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap, for vi kan ikke behandle folk på denne måten, sier stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund.
UNE tapte nær halvparten av sakene
Stortingsrepresentanten peker også på tilbakekallelsen av statsborgerskap.
– Praksisen og ressursbruken med tilbakekallelse av statsborgerskap for godt integrerte mennesker, og på tynt grunnlag er også kritikkverdig og uforholdsmessig, sier hun.
I fjor tapte Utlendingsnemnda (UNE), som er klageinstansen for statsborgerskapssaker, nesten halvparten av sakene sine i norske domstoler.
– Når utlendingsmyndighetene taper så mange saker burde regjeringa ta en grundig gjennomgang av praksisen, sier Kjerstad.
