Foto: Team Humanity
Ropet om en strengere asylpolitikk gjaller i EU etter terrorangrepet i Brussel. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) lover å skjerpe norsk grensekontroll.
Terror og asylpolitikk topper agendaen på rådsmøtet til EUs innenriks- og justisministre torsdag. Der deltar også Mehl.
Skjerpet grensekontroll er en viktig del av den nye asylpakten som EU i årevis har prøvd å bli enige om.
Det er et også spørsmål som i høyeste grad vedrører Norge. Som medlem av Schengen er Norge ansvarlig for et langt strekk av EUs yttergrense.
– Det er viktig at dette prioriteres høyt. Den indre sikkerheten i Europa er avhengig av kontroll på yttergrensene. Her vil Norge gå foran og vise at vi gjør vår del av jobben, sier Mehl til NTB.
Hun har ett viktig budskap til sine europeiske kolleger:
– Vi blir ikke kvitt terrortrusselen om vi ikke har kontroll på yttergrensene.
Hardere lut
EU-lederne har vært raske til å koble asylpolitikk til terrorangrepet i Brussel mandag, der to svenske statsborgere ble drept.
Den antatte gjerningsmannen, som selv ble skutt og drept av belgisk politi, var en illegal immigrant fra Tunisia som hadde fått avslag på asylsøknaden i Belgia. Likevel hadde han i flere år oppholdt seg i Brussel.
Europa trenger nå en mer resolutt og koordinert returpolitikk. Det var det samstemte budskapet fra ministrene og kommissærene som ankom rådsmøtet i Luxembourg torsdag.
For nå skal fløyelshanskene av.
– EUs regler for retur av illegale immigranter er ikke tilstrekkelige, slo EUs visepresident Margaritis Schinas fast.
– EU må få opp farten når det gjelder returer, konstaterte innenrikskommissær Ylva Johansson.
Uenighet om returer
Ifølge EU-tall fikk 340.000 personer avslag på sine asylsøknader i fjor. Men bare drøyt to av ti, 21 prosent, ble returnert. En av grunnene er at det er motstand i mange tredjeland mot å ta imot egne innbyggere.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mener terrorhendelsen i Brussel er et bevis på at EU-landene nå må få asylpakten over målstreken.
– Dersom en person utgjør en sikkerhetstrussel, må medlemslandene ha større mulighet til å returnere personen med tvang, sier hun.
Men i EU-parlamentet har prosessen stoppet opp på grunn av uenighet om returdirektivet. Det kan legge kjelker i veien for håpet om å få pakten vedtatt innen EU-valget neste år.
Vil ta imot 200 asylsøkere
Foruten strengere kontroll på yttergrensene i Europa og raskere returer, innebærer asylpakten et felles system for asylsøknader. For eksempel skal det ikke lenger være mulig å søke asyl i mer enn ett EU- eller Schengen-land.
Den antatte gjerningsmannen i Brussel hadde søkt asyl i både Norge, Sverige og Belgia.
Pakten inneholder også en forsterket solidaritetsmekanisme, der alle EUs medlemsland blir pålagt å ta sin del av byrden, enten gjennom å ta imot asylsøkere, eller å betale.
Også her vil Norge gjøre sitt, lover Mehl.
Til TV 2 sier hun at Norge skal ta imot 200 asylsøkere fra Hellas, Italia
og Kypros. Dette er asylsøkere som ennå ikke har fått opphold.
(©NTB)
