Foto: EWC
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Nye tall fra Statistiks sentralbyrå (SSB) 7,5 prosent av alle sosialhjelpsmottakere er ukrainere, etterfulgt av syrere med 7 prosent.
Nesten hele økningen skyldes mange mottakere av sosialhjelp blant ukrainske flyktninger, i følge NAV.
Pandemi, krig, og prisvekst
Grunnlagstallene viser en økning i sosialhjelpsmottakere med ukrainsk landbakgrunn, samt en økning i sosialhjelpsmottakere som er i heltidsjobb. Det er 1700 av nye sosialhjelpsmottakere som er i heltidsjobb, noe som tilsvarer en vekst på 19 prosent.
– Det er første gang på fire år at antall sosialhjelpsmottakere øker kraftig. Det er grunn til å tro at pandemien og krigen i Europa har hatt betydning for utviklingen i sosialhjelpstallene. Den etterfølgende prisveksten og generelt økte utgifter til livsopphold gjennom 2022 for flere i befolkningen, er også med på å påvirke tallene.
Bosetter flere flyktninger
Einar Lødemehl, Nav-leder ved Bydel Bjerke sier til Utrop at i 2023 skal Bydel Bjerke bosette 148 flyktninger.
– Majoriteten av disse er flyktninger med kollektivt beskyttelsesbehov. Dette er en økning av antallet bosatte flyktninger fra tidligere år. Dette påvirker også sosialhjelpstallene.
Grunnen til at sosialhjelpstallene øker blant innvandrerne spesielt, handler om flere faktorer.
– Det er mange forhold som påvirker flyktningers muligheter på arbeidsmarkedet. Språk, utdanning og tidligere arbeidserfaring er av stor betydning. Flyktninger som kommer fra krig og konflikter vil være påvirket av dette. Psykisk og somatisk helse påvirker om og hvor raskt man kommer i arbeid, sier Lødemehl.
Høy prisvekst
Lødemehl mener at grunnen til at folk som allerede er i heltidsjobb og mottar sosialhjelp, er fordi Norge har blitt et dyrere land å leve i, og Oslo er den dyreste byen.
– Utgifter til mat og annet livsopphold har gått opp, og husleieprisene i Oslo har økt vesentlig. Dette er forhold som kan medføre at også heltids sysselsatte ikke har tilstrekkelig med inntekt til å dekke det mest grunnleggende, og at disse da søker om økonomisk sosialhjelp.
Ulike tjenester for å unngå mer økning
Innbyggerne i bydelen får et godt oppfølging for å unngå at de må søke sosialhjelp eller blir avhengig av sosialhjelp i lengre tid.
– Økonomisk råd og veiledning er en grunnleggende tjeneste for alle som søker sosialhjelp. Hensikten er å se om det finnes andre muligheter. Det kan være hjelp til å søke arbeid, en gjennomgang av inntekter og utgifter, hjelp til å sette opp et budsjett eller håndtere kreditorer.
Videre, sier han at innbyggere som henvender seg til NAV fordi de står utenfor arbeidslivet, skal få en god og behovstilpasset oppfølging. Den arbeidsrettede oppfølgingen er et godt virkemiddel for å unngå at innbyggere i bydelen må søke sosialhjelp eller blir avhengig av sosialhjelp i lengre tid, sier han til Utrop.
Mange måtte vente på oppstarten på introduksjonsprogrammet
Nataliya Yeremeyeva, nestleder i Den ukrainske forening i Norge, sier at ved årsskiftet 2022/23 var det litt over 36 000 søknader fra ukrainske flyktninger i Norge registrert av UDI, nesten 25 000 av dem fra personer over 18 år. Samtidig, var det ganske få som var bosatt av kommunene og begynte med introduksjonsprogrammet før sommeren 2022.
– La oss forestille at hurtigspor på introduksjonsprogrammet tar minst seks måneder, så betyr det umiddelbart at veldig få ukrainske fordrevne kunne i realiteten komme i arbeid ved årsskiftet, sier hun til Utrop.
Godt samarbeid
De ukrainske flyktningene som ankom Norge mottok sosialhjelp fra staten av ulike grunner.
– Mange av dem måtte blant annet vente på å starte introduksjonsprogrammet, og var nødt til å forsørge seg og sin familie. Det som er fint er at de fleste ukrainere ønsker å komme ut i arbeid etter at de har blitt ferdig med introduksjonsprogrammet. Klarer de det, er det gode sjanser for at det skal være færre sosialhjelpsmottakere i framtiden. Dette krever godt samarbeid mellom ulike aktører i Norge, forteller Yeremeyeva.
Innvandrere og flyktninger får nødvendig hjelp med integrering i det norske samfunnet. Alle i alderen 18-55 har rett og plikt på introduksjonsprogram ifølge integreringsloven. Opplæring i norsk og samfunnsfag er en del av det obligatoriske innholdet i introduksjonsprogrammet.
Kommunen kan også tilby introduksjonsprogram til de i alderen over 55 år om mulig.
