- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Kun få dager etter terrorhandlingen på New Zealand har klistremerker fra den høyreekstreme gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen (NMR) blitt satt opp på offentlige bygg, skoler og moskeer i Alta og Sør-Varanger.
Saken ble omtalt først i Altaposten.
Lederen i Alta-moskéen, Ismail Omar, sier til NRK at han føler seg utrygg. Han bekymrer seg for hva som kan skje hvis dette fortsetter.
– Vi vet ikke hva disse folkene vil, og vi er en stor gjeng som er samlet når det er fredagsbønn. Vi er selvfølgelig redde for at noe kan skje, sier han til NRK.
Fokus på radikalisering
Kjell Andreas Bjerke, radikaliseringskontakt i politiet, sier til NRK at man har fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme i distriktene.
– Vi har hatt radikaliseringskontakter i Finnmark politidistrikt siden år 2015, og i fjor ble det ansatt en egen radikaliseringskontakt, med kun ansvar for radikalisering. Politiet følger en bestemt arbeidsmetode mot voldelig ekstremisme, og de prøver å fange opp personer med ekstreme holdninger, forteller Bjerke.
Han sier det er ingen grunn til å tro at det er en organisert bevegelse som står bak hendelsene.
– Vi ser ingen grupperinger som har etablert seg i Finnmark. På landsbasis ser vi at det er den nordiske motstandsbevegelsen som har hatt størst eksponering i det offentlig rom.