Foto: Ihne Pedersen/Rødt
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Nye tall fra Statistiks sentralbyrå viser at flere innvandrerbarn er i nedre sjikt i fattigdomsskalaen.
Andelen barn med lavinntekt har økt i Norge og Sverige, mens utviklingen i Finland og Danmark er preget av stor grad av stabilitet.
– Norske og svenske barnefamilier nederst i inntektsfordelingen har hatt en klart svakere inntektsutvikling enn resten av barnefamiliene, mens i Danmark og Finland økte inntektene til barnefamilier nederst i fordelingen minst like mye som hos barnefamilier flest, sier Jon Epland, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Gi dem penger
Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (Rødt) sier at det er bare en ting som hjelper fattige folk ut av fattigdom, og det er å gi dem penger.
Å bo skal være en menneskerett, ikke noe som knuser økonomien din.
– Ingen av ytelsene i velferdsstaten skal være under fattigdomsgrensa. Dessuten må vi kutte i regningsbunkene til folk. Å bo skal være en menneskerett, ikke noe som knuser økonomien din. For innvandrere er det selvfølgelig ekstra viktig at vi får flere ut i jobb, så framt de er friske og kan bidra. Da må vi bli kvitt rasisme i arbeidslivet, bli bedre på norskopplæring og gjøre det enklere å få godkjent utdannelse fra andre land, sier han til Utrop.
Rødt politikeren sier at vi lever i en dyrtid hvor prisene på mat, strøm og bolig er helt ute av kontroll.
– De laveste lønningene og de laveste trygdene og pensjonene går det rett og slett ikke an å overleve på. Det går aller hardest utover de som sitter nederst ved bordet, de som ikke arver et sted å bo av foreldrene sine eller som ikke har brukt et helt liv i Norge på å skaffe seg trygg jobb eller tjene opp pensjonspoeng. Innvandrerfamilier er overrepresentert blant disse, selv om økende fattigdom på ingen måte bare er et «innvandrerproblem», mener Kristjánsson.
Økt innvandring
Ifølge SSB er demografiske endringer med på å forklare variasjon i lavinntekt blant barn i Norden.
– Både Sverige og Norge opplevde i perioden økt innvandring, slik at barn med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av alle barn.
Det viser seg at både Sverige og Norge opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen i perioden 2005-2020. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020.
Tuva Moflag, stortingsrepresentant (AP) og andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen sier at dette handler om at barn med innvandrerbakgrunn oftere har foreldre med svakere yrkestilknytning, og oftere lever med større familier, noe som har mye å si for økonomien til familiene.
Meget bekymret
Ovenfor Utrop sier Moflag at dette er noe dagens regjeringspartier har vært meget bekymret for.
– De viktigste tiltakene vi har innført siden vi tok over regjering har handlet om arbeid og utdanning. Å sikre at folk har kompetansen som trengs i arbeidslivet og sikre at det er gode, godt betalte jobber til alle er den viktigste løsningen i kampen for å utrydde fattigdom i landet. Jeg kan nevne ungdomsgarantien og satsing på yrkesutdanning og fullføringsgaranti og garanti om læreplass som et par eksempler på tiltak.
Styrket velferdsordninger
Videre sier hun at de også har styrket velferdsordninger rettet mot barnefamilier.
– Vi har økt bevilgningene til ytelser og tjenester rettet mot barnefamilier med flere mrd. kroner i form av økt barnetrygd, styrkede barnetillegg for trygdede men også gjennom velferdstjenester som gjør at det får mindre å si hvor mye penger foreldrene dine har. Vi utvider gratis tannhelse, styrker støtten til barnebriller, innfører gratis SFO for flere, senker prisene i barnehagene og mye annet som ikke vil gi noe utslag på fattigdomstatistikken på papiret, men vil gjøre livet bedre for alle barn som har foreldre med lav inntekt, forteller hun til Utrop.
