Foto: Claudio Castello
Utrop møte direktøren under IMDis årskonferanse, hvor bosetting var blant temaene.
– Vedvarende lavinntekt i innvandrerfamilier er en stor utfordring. At mange står utenfor arbeidslivet er kanskje den største utfordringen. Her ligger også en mulighet, for arbeid er veien ut av fattigdom. Arbeid gir trygghet, forutsigbarhet, stolthet og selvbevissthet, sa statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kjetil Vevle da han åpnet konferansen.
Veien inn i arbeid er også veien inn i fellesskapet og integrering, uttalte han videre.
– Her lærer man norske koder og norsk kultur. Arbeid visker ikke bare ut økonomiske ulikheter. Jo mer vi treffes, desto færre fordommer utvikler vi i forhold til hverandre.
– For barn er det fordelaktig å vokse opp med foreldre som står innenfor arbeidslivet. Barn som vokser opp med foreldre utenfor arbeidslivet opplever større risiko for å falle fra skolen, og opplever større utenforskap også som voksne. Innsatsen for å få innvandrere inn i arbeidslivet er også en innsats for å gi barna og familiene deres flere muligheter, sa han.
Skal komme seg raskt i jobb
Når det gjelder regjeringens nye strategi overfor ukrainske flyktninger, sa statssekretæren at myndighetene tar flere grep for at det skal skje raskere.
– Folk skal komme seg raskt ut i jobb og forsørge seg selv. Flesteparten deltar i dag i introduksjonsordningen, fordi de vil lære språket og om det norske samfunnet, og fordi de vil komme i jobb. Introduksjonsprogrammet skal bli mer arbeidsrettet, og vi skal sørge for tettere kontakt mellom næringsliv og arbeidsliv. Mange av ukrainerne har høy utdanning og derfor skal få en mer arbeidsrettet introduksjon, noe som vil gjøre norskopplæringen mer fleksibel, og lettere å kombinere med jobb.
Snakket om utfordringene i Sverige
I sin tale nevnte direktør i IMDi, Rieber-Mohn, de store utfordringene med innvandring og integrering i vårt østlige naboland, og den siste tids voldsbølge, som flere har koblet til landets liberale innvandringspolitikk.
– Vekselvis har Norge og Sverige lært av hverandres forskjeller på feltet. I Norge har vi lært å ta i bruk hele landet til bosetning, men også fokusert på flyktningers levekårsproblematikk i bestemte deler av landet. I Norge har vi fellesareaner, der ungene våre møtes på tvers av religion, bakgrunn og sosial status. I Sverige har man gått lengre med å ha skoler basert på egne overbevisninger. I Norge har vi sett sammenhengen med antallet som kommer til landet, og vår evne til å integrere, og gi muligheter til alle, sa hun i sin tale.
– Jeg ser med stor bekymring det som skjer i Sverige. Vi har sett et enormt politisk skifte fra 2015 og frem til i dag. Voldsutviklingen har tredoblet seg det siste tiåret. Samtidig finnes det likheter og forskjeller mellom Norge og Sverige. Jeg trakk frem forskjellene, som dreier seg om enhetsskole og balansert innvandringspolitikk, sa Mohn til Utrop.
Norge var tidlig ute med å ta opp vanskelige spørsmål, mente hun.
– Forskere har tatt opp problematiske sider med innvandring, og vi har også hatt egne kritiske stemmer i innvandrermiljøene. Vi har ikke hatt den samme berøringsangsten som man har hatt i Sverige for å diskutere de vanskelige tingene.
Flere titusener ukrainere
Opptil flere titusener nyankomne ukrainere kan finne veien til Norge neste år. Og da må integreringen tilpasses.
– Kommunene har gjort en fantastisk jobb hittil. Når det nå ser ut som det vil fortsette å komme like mange neset år, så vil man med stor sannsynlighet oppleve utfordringer med kapasiteten.
– Hvordan skal man kunne bøte på en slik situasjon?
– Jeg tenker det må håndteres klokt, og da tror jeg at det er viktig med lydhørhet, en offentlig samtale, og en langsiktig strategi for hvordan vi skal greie å håndtere situasjonen, sier direktøren til Utrop.
