– Innvandrermenn er utsatt for mer vold

Menn med innvandrerbakgrunn som opplever vold hjemme er i en spesielt vanskelig situasjon.

I den toneangivende rapporten om vold mot menn i Norge, «Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner», leser vi:

«Innvandrermennene har et mer komplisert voldsbilde fordi de opplever å bli marginalisert, de er redde for å miste oppholdstillatelsen i Norge og for å bli returnert til hjemlandet, og føler seg generelt mer ensomme i sin situasjon.»

Kjønnsforsker og en av rapportens forfattere, Jørgen Lorentzen, forklarer:

– Alle menn som er utsatt for partnervold opplever tabuisering. Samtidig er det en viktig forskjell mellom innvandrermenn og etnisk norske menn. Innvandrermenn er i tillegg redde for å bli kastet ut av landet og returnert. Denne angsten setter menn med utenlandsk bakgrunn i en svakere posisjon i forhold til etnisk nordmenn i samme situasjon.

Tabu og skam

Leoul Mekonen er studieleder i Seksjon for tjenestestøtte og kurs på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Sammen med stiftelsen Amathea driver han forebyggende arbeid i innvandrermiljøer. Han underviser innvandrere om årsaker til og konsekvenser av vold i familien.

– Kommunikasjonsnivået rundt familievold er altfor lavt i disse miljøene. For mange er selve konseptet om at voldsofre kan få hjelp noe nytt. Kulturelle barrierer og tradisjonelle, nedarvede kjønnsroller blant innvandrere hindrer bekjempelse av vold i nære relasjoner, sier Mekonen.

Han mener at de fleste innvandrere mangler kunnskap om vold og hvor man kan søke hjelp som voldsutøver eller offer.

– Folk hører rykter om kvinner som utøver vold og som ikke kan kontrollere sitt sinne. Men for innvandrermenn er det å snakke om sine voldelige partnere tabuisert og skambelagt.

Vanskelig vold

Voldsbildet i nære relasjoner er sammensatt. Det er snakk om partnervold, men også om vold i andre nære relasjoner: mellom øvrige familiemedlemmer, venner og kollegaer.

Den fysiske volden henger alltid sammen med psykisk vold. Når det gjelder menn som ofre for fysisk vold fra en kvinnelig partner, er det sjelden snakk om den alvorlige fysiske volden. Samtidig er menn like ofte utsatt for en «mindre alvorlig» fysisk vold som kvinner. Forskjellen er at de blir sjelden trodd.

Psykisk vold oppleves av menn på lik linje med kvinner. Det å bli kontrollert, truet og fratatt barn gjør stor psykisk skade. Frykt og dårlig selvfølelse kan være like ødeleggende som fysisk vold.

Flere oppsøker hjelp

Innvandrermiljøene er preget av mer vold enn befolkningen ellers, viser tall fra SSB. Over halvparten av alle menn som bruker krisesentre har en utenlandsk bakgrunn. Andelen er høy med tanke på den lave andelen som innvandrerbefolkningen utgjør. De siste årene har flere oppsøkt hjelp.

I sin forskning har Lorentzen pratet med menn med bakgrunn fra forskjellige land og religioner. Han ser ikke tegn på noen spesiell forskjell mellom dem. Alle innvandrermenn har en større sårbarhet for å bli marginalisert. De er også mer utsatt for vold fra andre familiemedlemmer.

– Nesten alle innvandrermenn vi har intervjuet, har opplevd vold i barndommen. Vi vet at det kan føre til det vi fagspråket kaller multiviktimisering, altså å bli et offer for vold også senere i livet. Det kan føre til en mulig forskjell mellom innvandrermenn og etnisk norske menn i toleransen for vold.

– Innvandrermenn er utsatt for mer vold enn etnisk norske, samtidig som denne volden er mer skjult. Det er ikke mange som tar kontakt, i forhold til etnisk norske, men utviklingen er positiv, sier leder for Reform – ressurssenter for menn Are Saastad.

Reform driver Mannstelefonen og Chat, et anonymt samtaletilbud for menn i vanskelige livssituasjoner. Han mener at for ti år siden var det bare etnisk norske menn som ringte Mannstelefonen. I dag tar også innvandrermenn kontakt.

I 2017 besvarte Reform litt over 1000 henvendelser. Av de 38 mennene som tok imot videre terapeutisk hjelp, var det 19 som opplevde vold fra partneren.

Vold er makt

Terapeut Steinar Kvam har mange års erfaring med menn i krisesituasjoner. En fjerdedel av henvendelsene han får i dag kommer fra innvandrermenn.

– All vold er knyttet til makt. Jo mer likestilte kvinner er, jo mer økonomisk, digital og sosial makt får de. Med det får de større muligheter til å kontrollere menn. Alle som har makt, kan potensielt misbruke den.

I sine samtaletimer forteller menn til Kvam at de sliter med å ha kontroll over eget liv. De opplever psykisk vold uten å være klar over at det er vold. Etterhvert kan psykisk vold føre til tap av livsglede og livslyst. Kvam forklarer at psykisk vold på sikt bryter ned identiteten og selvtilliten til de som er utsatt for den.

– Denne typen vold er ordentlig ødeleggende. Når du har blitt utsatt for den i 10-15 år, kan det hende at mennene bryter sammen og svarer med vold. I slike tilfeller spør man aldri om hva som skjedde før utbruddet.

Omsnuing i voldsforholdet

Det at menn stadig mistenkeliggjøres, er et problem som store deler av det norske hjelpeapparatet sliter med, mener Kvam. Politiet, barnevern, fastlegen og andre hjelpeaktører kan ha en tendens til å mistenkeliggjøre og latterliggjøre menn som melder om vold de opplever fra sine kvinnelige partnere. Det finnes imidlertid steder hvor voldutsatte menn blir møtt med forståelse.

– Krisesentre og sentrene mot incest og seksuelle overgrep har etter min mening god kompetanse på å høre på menn i slike situasjoner, sier Kvam.

Det er store forskjeller i hvordan vold mot menn og vold mot kvinner omtales i samfunnet. Denne situasjonen kan enkelte kvinner utnytte, fordi de vet at de blir trodd om de sier at mannen slår dem. Fenomenet ble kalt «omsnuing i voldsforholdet», fordi kvinner bevisst snur om på virkeligheten. De benytter seg av at samfunnet ikke ser på dem som voldelige.

Kvam gir et eksempel. En mann blir oppsøkt av sin eks-samboer som lager en scene på gata. På denne måten skaffer hun seg vitner. Senere bruker hun hendelsen som et eksempel på latent vold hos mannen.

Jørgen Lorentzen forteller at også innvandrerkvinner benytter seg av omsnuing som en form for psykisk vold.

– Menn kan bli truet av sine partnere. Det er en del av den psykologiske volden som er den mest destruktive og som fratar offeret verdighet. Kvinnen kan for eksempel true med å si at hun skal sørge for at han blir returnert ved å snu på sannheten og si at det er han som slår henne.

Dobbelt mistenkeliggjort

Reforms leder er også bekymret for omsnuing, som kan ramme innvandrermenn i større grad enn etnisk norske menn. Det er nemlig vanskeligere å bli trodd som for eksempel en somalisk mann, enn en etnisk norsk mann.

Innvandrermannen sees på som den som skaper problemer med likestilling, ikke den som selv har problemer med det. Det er blant annet derfor det er vanskeligere for innvandrermenn å fortelle om vold fra partneren sin, og vanskeligere å bli trodd, mener Saastad.

– Man har en forestilling om at det er innvandrerkvinner som opplever største utfordringer i Norge, og at mennene deres ofte har skylden for dette, sier Saastad. – Menn må først bevise at de ikke er voldelige selv, for å så kunne fortelle om volden de opplever.

Barn blir også ofre

Noen menn ringer Mannstelefonen fordi de er bekymret for at barn blir vitner til vold, for eksempel fordi mor utøver vold mot dem mens barna ser på. Dette er en ekstra grunn til å ta kvinners vold mot menn på alvor, ifølge Saastad.

– For barn er slike situasjoner like skadelig som direkte vold. Å se en av foreldrene utøve vold mot den andre er like traumatiserende som å oppleve vold selv, sier han.

Leoul Mekonen er også bekymret for barn i slike situasjoner, spesielt for barn med innvandrerforeldre.

– Alle vet at vold er skadelig og uønsket, men mange innvandrere vet ikke hvordan det kan påvirke barn psykisk og deres skolemestring.

Gjenforening og isolering

Innvandrermenn kan også lettere oppleve isolering. Flesteparten av menn som ringer Manntelefonen er enslige menn. Terapeuten Kvam kjenner isoleringsproblematikken godt.

– Jeg har møtt innvandrermenn som er utsatt for vold og er helt fortvilte. Ofte kan de ha kommet til Norge etter at kona og hennes familie hadde bosatt seg i landet og skaffet seg et nettverk. I en slik situasjon er mannen fullstendig avhengig av kona og hennes nettverk. Dette er et stort problem, sier Kvam.

Menn som kommer til Norge på familiegjenforening kan bli isolert og overlatt til andres kontroll og makt. I praksis betyr det at de nyankomne ikke får mulighet og lov av sine nærmeste til å integrere seg og delta i det norske samfunn. Kvam forteller om en mann fra Asia som var utsatt for denne typen sosial kontroll. Men han har eksempler fra andre verdensdeler også.

– Det kom også en sør-europeisk mann på et av våre sinnemestringskurs. Etter hvert viste det seg at hans kone kontrollerte han fullstendig. Hun gikk bak ryggen hans og skaffet seg en separat bankkonto og brukte hans penger. Hun hadde også sin familie rundt seg. Mannen utviklet etter lang tid tanker om å ta livet av seg.

Kontroll og isolasjon er også en form for psykisk vold. Kvinnen kan snakke ned familien til mannen og hindre ham å ha kontakt med dem. Menn som føler seg alene er mer sårbare og det er lettere å undertrykke dem. Dette gjelder både norske og innvandrermenn.

Enslig og traumatisert

– Å være mann medfører dessverre ofte å ha færre nære fortrolige enn kvinner har. Gutter utvikler senere enn jenter kompetanse på å dele tanker og følelser med andre. Det å slite med tanker de ikke kan dele, kan skape problemer for noen menn og gjøre livet deres vanskelig, forklarer Reformlederen.

Organisasjonen vurderer hvert tilfelle og prioriterer å hjelpe menn som har barn å ta være på. Selv om problemet med voldsutsatte menn nå blir diskutert mer enn før, er hjelpetilbudene for lavt prioritert. Det mener Saastad er uheldig.

– Det er viktig å snakke om traumatiske opplevelser før det går for lang tid. Traumer setter seg i kroppen og ødelegger livet ditt. Det er ikke sikkert at du blir suicidal av det, men angst, depresjon, alkoholmisbruk, aggresjon og tilknytningsproblemer er vanlige symptomer for voldsofre. Symptomene blir ofte mer alvorlige når de ikke blir bearbeidet, sier han.

Tro på menn

Reform har ingen spesielle rutiner rettet mot innvandrermenn.

– Menn er ikke så fryktelige forskjellige. Mennesker reagerer individuelt men ofte likt på ting som plager oss. Det som er annerledes med samtalene vi har med innvandrermenn er språk, kultur og at de kan være nye i Norge. Det skjer stadig at våre frivillige snakker engelsk og det er klart at kunnskap om andre språk som urdu, polsk eller somali vil være nyttig kompetanse som frivillig hos oss, sier Saastad.

Hjelpeapparatet for voldsutsatte menn er i utvikling. Selv om krisesentretilbudet har vært tilgjengelig i nesten ti år, antar man at det er mange flere som ikke får den hjelpen de trenger.

Steinar Kvam deltar i et prosjekt som skal få krisesentre i Norge til å bli bedre på å markedsføre sine tilbud for menn. Han er også opptatt av at andre hjelpeaktører øker sin kompetanse på dette feltet.

– Vi tror på barna og vi tror på kvinnen. Men vi mistenkeliggjør mannen, oppsummerer han.