Foto: Pressebilde
– Både i 2022 og tidligere i år oppga flere enn 7 av 10 at de var positive til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, sier Tove Botnen, som er ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor.
Nå viser undersøkelsen at 55 prosent av deltakerne er positive til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, mens 12 prosent er negative. Resten er nøytrale. Opinions siste samfunnsmonitor er tatt opp i uke 42. 1022 personer har deltatt.
55 prosent av deltakerne er positive til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina
Riktignok er det fortsatt et flertall av deltakerne som støtter mottak av flere ukrainske flyktninger, men flertallet er knapt og har vært avtagende store deler av året. I løpet av et snaut halvår har andelen «positive» og «svært positive» gått fra 83 prosent i uke 21 til 55 prosent nå. Den største nedgangen er blant dem som tilhører gruppen «svært positive».
Strømmen øker i styrke
Flyktningstrømmen fra Ukraina til Norge har tatt seg kraftig opp i høst. Bare i oktober er det blitt opprettet 3.000 asylmottaksplasser. Det er fem nye asylmottak per uke, ifølge justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
– Det etableres så mange mottak at jeg tror det er vanskelig for folk å ta inn over seg hva det betyr, sa hun til NTB sist uke.
Seks uker på rad har det kommet over 1.000 ukrainere i uken. Tallene har ikke vært like høye siden krigens første uker. Norge tar nå imot 60 prosent av alle ukrainerne som kommer til de nordiske landene.
Utlendingsdirektoratet har inngått 33 rammeavtaler med 27 ulike leverandører om drift av nye akuttmottak rundt omkring i landets kommuner. Avtalene innebærer mulighet til å utløse inntil 20.000 beredskapsplasser.
Gaza tar oppmerksomhet
– Den siste tiden har krigen i Ukraina blitt dekket noe mindre enn tidligere. Nå er det krigen på Gaza som får mest oppmerksomhet i mediene og i sosiale medier. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi ser ett fall i støtten til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, sier Botnen.
Monitoren viser en vesentlig økning i andelen som svarer «vet ikke» på spørsmålet «Er du positiv eller negativ til at Norge tar imot flere flyktninger fra Ukraina enn det Norge allerede har gjort?». Andelen som svarte «negativ» eller «svært negativ» har økt til 12 prosent.
– Det er fremdeles veldig få som er negative mot å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, poengterer Botnen.
MDG-ere mest positive
Miljøpartiet De Grønnes velgere (84 prosent) og Venstres velgere (79 prosent) er aller mest positive til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, tett fulgt av velgerne til Arbeiderpartiet (71 prosent), Sosialistisk Venstreparti (71 prosent) og Kristelig Folkeparti (71 prosent).
Velgerne til Senterpartiet og Fremskrittspartiet er minst positive, og her oppgir henholdsvis 43 prosent og 37 prosent at de er positive til å ta imot flere flyktninger.
Siden begynnelsen av 2022 har 66.185 ukrainere søkt asyl i Norge. Blant dem er 29.026 kvinner, 16.838 menn og 20.321 barn.
Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anslår at det er et behov for 35.000 bosettingsplasser neste år.
Frp vil ha null kvoteflyktninger
Fremskrittspartiet (Frp) vil at Norge ikke tar imot kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina pågår.
Partiet vil ha så få kvoteflyktninger til Norge som mulig, men så lenge Ukraina-krigen varer, bør vi ikke ta imot noen. Regjeringen sier i statsbudsjettet for 2024 at Norge skal ta 1.000 kvoteflyktninger.
– Kapasiteten er nesten sprengt. Samtidig vet vi at 110 millioner mennesker er på flukt i verden. Da må vi prioritere, og vi mener at Norge skal prioritere ukrainere – som kommer fra vårt nærområde, sier Frps innvandrings- og integreringspolitiske talsperson Erling Wiborg til Vårt Land.
Det opprettes i snitt fem asylmottak i uken i Norge på grunn av de mange ukrainske flyktningene. Samtidig varsler kommunene at de har problemer med å bosette alle flyktningene.
