Foto: Claudio Castello
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
En tredjedel av flyktninger som bosettes i Norge er barn under 18 år, og i 2022 var nesten 80 % av bosatte flyktninger del av en barnefamilie.
Til tross for dette sier ikke integreringsloven noe om hvilket ansvar kommunene har for integrering av barn, mener Rackwitz.
Store forskjeller
Rackwitz mener at når barneperspektivet er utelatt i lovverket faller ansvaret for at barna blir integrert på en god måte mellom flere stoler. Ansvaret pulveriseres, og kommunene kan ende opp med å ikke prioritere integrering av barn i deres arbeid, siden de ikke er pålagt noe ansvar i loven.
– Barn har selvstendige rettigheter og det er viktig at myndighetene, når de lager lover, sikrer at barns rettigheter er ivaretatt i lovverket. Dette er myndighetene forpliktet til gjennom Grunnloven § 104 i tillegg til barnekonvensjonens artikkel 3 og 12, sier hun til Utrop.
Hun mener at det er ikke blitt gjort en barnerettslig vurdering av integreringsloven.
– Selv om loven direkte og indirekte vil ha betydning for barn, vurderte Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forarbeidene med loven at det ikke var «nødvendig å innta en bredere omtale av barneperspektivet i de enkelte bestemmelsene om innholdet av kvalifiseringstilbudet for voksne», altså integreringsloven, sier Rackwitz.
– Det blir dermed store forskjeller i hvordan integreringsarbeidet rettet mot barn organiseres i kommunene, hvordan barna blir møtt og hvilke tiltak som finnes for barn i ulike kommuner, på skolene og på fritidsarenaen. I noen kommuner må barn vente flere måneder etter bosetting før de får mulighet til å begynne på fritidsaktiviteter. Dette er lenge i et barns liv. Nåværende og tidligere ansatte i flyktningtjenestene i kommunene, har fortalt Redd Barna at de ikke har tid og kapasitet til å ha et fokus på barna, spesielt med økte bosettinger sier hun.
I tillegg, mener Rackwitz at de ansatte ser at barna og familiene trenger tett oppfølging spesielt i den første tiden, og har mye behov for støtte for å orientere seg i lokalmiljøet, komme seg inn i fritidsaktiviteter, som er så viktig for barn, og for å forstå det norske systemet.
Svært bekymringsverdig
Redd Barna har snakket spesifikt med barn med funksjonsnedsettelser som er bosatt i norske kommuner. De forteller om mye venting, ekstrem ensomhet, mangel på venner og fritidsaktiviteter i rapporten «Vi må kjempe dobbelt så hardt».
Det er svært bekymringsverdig siden disse barna befinner seg i en sårbar situasjon etter opplevelser av krig, lang periode på flukt og lang ventetid på asylmottak eller i flyktningleir.
– I tillegg, tar det lang tid før denne gruppen barn blir bosatt i kommunene og mange må vente lenge før de får informasjon og tilretteleggingen de har krav på. Det er svært bekymringsverdig siden disse barna befinner seg i en sårbar situasjon etter opplevelser av krig, lang periode på flukt og lang ventetid på asylmottak eller i flyktningleir. For å sikre inkludering og retten til lek og fritid for alle barn som er nye i Norge er det viktig at dette arbeidet prioriteres nå, legger hun til.
Ny stortingsmelding
Rackwitz sier at arbeids-og inkluderingsdepartementet (AID) har satt i gang et arbeid med å utvikle en integreringsmelding der de har sagt at barneperspektivet vil være en prioritet. Den skal ifølge AID være ferdig våren 2024.
– Vi håper at det er første steg til å styrke arbeidet med å systematisere integreringsarbeidet rettet mot barn og unge, sier hun.
Videre, mener Rackwitz at den barnefaglige kompetansen i flyktningentjenesten i kommunen må styrkes, slik at ansatte får de rette verktøyene til å snakke med barna, identifisere behov og sette inn de rette tiltak.
I motsetning til det sier Statssekretær i Arbeid- og inkluderingsdepartamentet, Kjetil Vevle, at kommunene jobber godt med integrering, også av barn og unge.
– Vi har blant annet et eget ungdomspanel som kommer med råd til hvordan integreringspolitikken skal være fremover. Det er stemmer vi er opptatt av å lytte til, siden det er de som best kjenner til hvordan det er å vokse opp i Norge i dag, sier Vevle.
Videre, sier han at stortingsmeldinga de jobber med skal gjøre integreringsarbeidet enda bedre.
– Vi ønsker å lytte til de det gjelder, og meldingen skal også ivareta barn og unge, forteller han til Utrop.
Viktig mål
Statssekretæren mener også at det er et viktig mål for regjeringen at barn og unge som kommer til Norge fra andre land skal kunne leve gode liv. Han sier at i likhet med andre barn skal de få muligheten til å skape sin egen fremtid og ha rettigheter som skole, helse og trygghet ivaretatt.
Vevle sier til Utrop at integreringsloven legger til rette for at voksne innvandrere som kommer hit kan få språkopplæring, utdanning og mulighet for arbeid.
– Det å kunne forsørge seg selv og egen familie gir både mening i hverdagen og tilhørighet til samfunnet. Det påvirker også barna. Det at foreldrene får språkopplæring og kvalifisering bidrar til at de kan følge opp barn i barnehage og skole og ellers i livet. I tillegg sikrer introduksjonsstønaden, som deltakerne på introduksjonsprogrammet får, livsopphold for familien. Barneperspektivet blir dermed ivaretatt, selv om det ikke er direkte omtalt i integreringsloven, sier han.
Rackwitz mener at dette imidlertid er rettet mot voksne.
– Her tar man altså ikke høyde for at barn har selvstendige rettigheter som må følges opp og innfris, sier hun.
Ovenfor Utrop forklarer hun også at barn og unge forteller til Redd Barna at de opplever at mye av ansvaret for integrering ligger hos dem selv, og det kan ta lang tid før de føler seg trygge. De etterlyser flere inkluderende tiltak, voksne kontaktpersoner som har kunnskap om deres situasjon, mer oppfølging og sosialisering på skolen, og tiltak som motvirker psykisk uhelse.
