Utrop endret tittel etter negative leserkommentarer

Miss Norway-semifinalist Eirin Grinde Tunheim kommenterer tittelen i en artikkel som Utrop publiserte før helgen.
Foto: Tina Bergersen
Mange lesere var negative til Utrops tittel i en artikkel om norsk-thailandske Eirin Grinde Tunheim. Vi kontaktet henne for en kommentar.

Utrop publiserte før helgen en omtale av den norsk-thailandske Eirin Grinde Tunheim som er tatt ut i semi-finalen til Miss Norway og Miss Universe. Tunheim er tillegg til å være semi-finalist, også en LGBT-person. 

Krevde ny tittel

Utrops artikkel var en forkortet gjengivelse av en omtale på TV2. Tittelen var derimot Utrops egen, og den lød slik:

Gutt kan bli Norges vakreste kvinne. 

Utvalgte posteringer på Utrops Facebook: Leserne har sterke synspunkter.

Var det noen som hadde innhentet tillatelse fra henne? Hva mente hovedpersonen selv?

Mange lesere reagerte negativt. Vi mottok e-poster til redaksjonen. Flere la ut kommentarer på Facebook. Kort oppsummert var hovedbudskapet i kritikken at tittelen gir inntrykk av at hovedpersonen er gutt. De hadde selvsagt rett. Hovedpersonen er en kvinne.

Kritikerne krevde derfor at Utrop endret tittelen slik at dette inntrykket ble endret. Utrop vurderte kritikken nøye og besluttet å endre tittelen. Artikkelen ble i helgen lagt ut på nytt med tittelen:

Kan bli Norge vakreste kvinne

Artikkelens øvrige innhold er uendret.

Hva mente hovedpersonen?

Redaksjonen noterte at kommentarene var fra personer som tilsynelatende opptrådde på vegne av intervjuobjektet.

Hadde de innhentet tillatelse fra henne? Hva mente hovedpersonen selv?

Utrop kontaktet Eirin Grinde Tunheim:

– Mange lesere har reagert negativt på Utrops opprinnelige tittel som lød: “Gutten som kan bli Norges vakreste kvinne”. Hva tenker du om den tittelen?
 
– Tittelen beskriver ikke den personen jeg er i dag, men derimot en person jeg var for mer enn 10 år siden. Det kan skape en misforståelse blant leserne. Vi lever i et hav av fordommer. Mange kan mene ulike ting og ha ulike syn på andre mennesker basert på deres identitet og bakgrunn. Selv er jeg veldig nøytral. Å stå her ved dette punktet, betyr at man skal kunne akseptere både negative og positive kommentarer. Det stormet mange ulike typer kommentarer. Både gode og vonde. Jeg tar dessverre ikke hensyn til kommentarene som prøver å dra meg ned. Mediene fremstiller en sak fra en nøytral side. Jeg hadde selvfølgelig tillit til deres valg av tittelen. 

– Hva er din kommentar til de kritiske reaksjonene som Utrop fikk?
 
– Å ta hensyn til andre mennesker er viktig. Det mange opplevde var nok en tittel som ikke beskriver personens tilstand, men derimot en vridning i et tema og som skapte misforståelse. Til og med jeg fikk negative kommentarer fordi jeg er den jeg er. Men på vegne av min sak, er det noe jeg ikke kan gjøre noe med. Det er ikke feil å være seg selv. Det skader ikke andre. Men på vegne av dere hadde dere to valg, skriv det riktig eller ikke skrive det riktig. Dere fikk oppmerksomhet rettet mot saken, men også klarhet over reaksjonene som oppstod blant leserne. Jeg har selv gjort flere feil. Aksept og en rettelse av dette problemet bør gå fint. Jeg føler med dere.

Takknemlig

Tunheim peker videre på at å tåle kritiske spørsmål og kommentarer er en evne alle LGBTer og andre som går mot strømmen må ha. De trenger den evnen hver dag. Men uansett hvor dårlig dagen har vært, må dagens gjøremål og oppgaver fullføres uansett.

– Det å takle utfordringer og stress gjør oss enda sterkere. Jeg ønsker at dere ser på det om et rom for å vokse. Ikke ofte dere får oppleve slik. Problemet oppstod på grunn av en sak som er skrevet om meg. Jeg er veldig takknemlig for at dere tok hensyn og beklager de ubehagelige kommentarene dere fikk. Vi lever i en digital alder, ting skjer fort, kommenterer hun.