Foto: Mariel N. Sand Nwosu
«Denne publiseringen var i strid med Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Les uttalelsen fra Pressens Faglige Utvalg her.»
Maria Jaconelli er mor til en elev ved Døli barneskole i Ullensaker kommune. Hun reagerer sterkt på at C-klassen kan være segregert etter etnisitet og økonomi.
– I Norge er klasserommene våre blanda, noe jeg mener er en styrke for norsk skole, sa tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna på Politisk kvarter på NRK for fem uker siden.
– Mange steder i verden, så har man organisert skolen slik at de mest ressurssterke elevene går i en skole, og de mindre ressurssterke går i en annen, uttalte ministeren videre.
Men hun grep ikke inn da hun ble gjort oppmerksom på at det er en overvekt av elever med minoritetsbakgrunn i klasse C på fjerdetrinnet på Døli barneskole.
Statsråden har selv barn på trinnet – i parallellklassen – der det er 75 prosent etnisk norske, ifølge Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod). Organisasjonen gjorde den tidligere kunnskapministeren oppmerksom på dette i et brev til ministeren 1. juni i år.
Døli barneskole klaget inn til Diskrimineringsnemnda
Det var Maria Jaconelli, mor til et av barna i klasse C, som tok kontakt med Omod og ba om bistand.
I mai i år fikk organisasjonen slått fast i Diskrimineringsnemnda at inndelingen av en klasse i en annen kommune, Sørumsand skole i Lillestrøm, var diskriminerende.
Nå behandles en lignende klage om klasseinndelingen ved Døli barneskole, i samme nemnd.
– Jeg mener det er segregerte klasser på Døli skole og spørsmålet er hvilken faglig begrunnelse de har for en slik klasseinndeling. Hvordan har de klart å få til en klasse der 75 prosent av elevene har ikke-vestlig bakgrunn, mens det er 75 prosent etnisk norske i de to andre klassene? Når man ser disse klassene, så burde skolen ha forstått at dette kan være stigmatiserende for den ene klassen, sa Akhenaton Oddvar de Leon, leder i Omod, til Romerikes blad for én måned siden, der saken først ble omtalt.
Klassen er også fysisk skilt fra klasse A og B, som deler garderobe. Elevene i klasse C er plassert med sin egen garderobe, i et annet bygg.
– Her kunne elevene hatt nytte av sammensetningen av flere kulturer og bakgrunner, sier Jaconelli, og mener alle elevene taper på segregering.
– Det føles som om skolen har samlet nesten alle barna med ikke-vestlig bakgrunn og samer i samme klasse, uttalte Jaconelli til Romerikes blad om klasseinndelingen.
For i løpet av skoleåret 2021–2022 ble to klasser ved Døli splittet til tre. Datteren til Jaconelli ble plassert i én av de tre klassene.
– Økonomisk forskjell mellom klassene
Organisasjonen stiller spørsmål ved om klassene er delt etter foreldrenes økonomiske forskjeller og ressurser. Om dette er gjort bevisst eller ubevisst, vil konsekvensen uansett bli en forskjellsbehandling mellom barna, mener de Leon.
– Spørsmålet er om skolen har tatt hensyn til konsekvensene av klassesammensetningen, sier de Leon til Utrop.
– Økonomi tar tid å bygge opp. Det betyr ikke at det ikke finnes rike personer blant nordmenn med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Ut ifra det perspektivet, så er det ikke usannsynlig at det er en skjev fordeling. Basert på klassebildet og navnene til elevene så kan man stille det spørsmålet – om inndelingen er basert på sosioøkonomiske forskjeller.
Brenna vil ikke svare
Utrop har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med Brenna om hvorfor hun ikke grep inn som kunnskapsminister.
Når Kunnskapsdepartementet svarer Utrop, vil de ikke redegjøre for hvorfor den tidligere kunnskapsministeren ikke svarer.
De overfører heller ansvaret på kommunen:
– Vi har nå svart på brevet fra Omod. Departementet har ikke grunnlag for å ta stilling til hvorvidt en konkret klasseinndeling er i strid med regelverket eller ikke. Dette må vurderes av den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen, og eventuelt løftes inn til Diskrimineringsnemnda eller statsforvalteren, skriver de til Utrop.
– Problematisk og ødeleggende
Både kommunen og Kiet Minh Dang, rektor ved Døli barneskole, mener de har sitt på det rene.
– Det er problematisk og ødeleggende for et så viktig tema når Omod og mor sin kritikk kun baseres på et klassebilde der elevene blir vurdert og stemplet ut fra deres hudfarge, og ikke ut fra deres norskspråklige ferdigheter eller andre pedagogiske og sosiale forhold. De som kjenner elevene godt og som kan gjøre de beste vurderingene er skolens lærere. OMOD og mor har fått et faglig begrunnet svar fra skolen.
– Men går det ikke utover barnas sosiale læringsmiljø når sammensetningen ikke er mer blandet og variert, slik Jaconelli hevder?
– Elevgruppen er variert og godt blandet etter omforente kriterier i prioritert rekkefølge. Elevene på trinnet skal bli hørt, ha minst en trygghetsperson, basert på samtaler med elev og innspill fra foresatte (innhentes for eksempel gjennom forms, hvor en får mulighet til å oppgi tre ønsker i prioritert rekkefølge), skriver rektoren.
Videre skriver Dang at det er lagt vekt på en positiv gruppedynamikk og stabilitet som fremmer trivsel, læring og et godt klassemiljø. Han sier det er en jevn fordeling av elever med ulik språklig bakgrunn.
– Hvordan påvirker utskiftningen av kontaktlærere C-klassen?
– Utrop har dokumentasjon på at foreldre i B-klassen har flere midler til rådighet. Hvordan fordeles ressursene mellom klassene når klassene feirer høytider som advent, når det ser ut til å være så store skiller?
– Skolen setter ikke av økonomiske midler til klassene. Når kontaktlærerne melder inn behov gjøres det fortløpende vurderinger av ansvarlig leder på trinnet. Det kan forekomme at noen klasser har egne klasse-kasser i regi av klassekontakter. Dette er ikke noe skolens ledelse blander seg opp i. Vi oppfordrer FAU, klassekontakter og foresatte til å tenke på felleskaps-, likhets- og gratisprinsippet når de iverksetter tiltak som bidrar til å bygge et godt klassemiljø for elevene, sier rektor.
– I samråd med FAU-ledelsen ble vi enig om å ikke å dele klassene inn på nytt fordi dette kunne skape mer uro enn nødvendig, og utrygghet for de involverte elevene og deres foresatte, skriver rektoren i et brevet, som ble tilsendt alle foresatte på skolen.
– Bare tull
Når Utrop ringer Jaconelli, er hun tydelig paff over rektorens svar.
– På foreldremøtet i oktober hevder rektor at alle i C klassen har et trygt og godt skolemiljø. Dette faller på sin egen urimelighet all den tid klassen har hatt fem fungerende kontaktlærere på ett år, hvorav to er blitt sykemeldte. Det er også én 9A-sak i klassen, som jeg vet om, sier hun og peker på paragrafen i skoleloven som handler om elevenes skolemiljø.
– Rektoren mener at alle barna har like gode språkkunnskaper, og foreldrene deres stort sett snakker like godt norsk hjemme, uansett bakgrunn?
– Det er rett og slett bare tull. For det første så er det mange barrierer. Det har ikke blitt tilrettelagt for tolk under foreldremøter. Det er betenkelig at de fleste FAU-representantene på skolen vår synes å være mer opptatt av at saken var kommet i media, fremfor mulige lovbrudd og dårlig behandling av minoritetsspråklige på skolen vår. Det er kanskje ikke så rart, når de aller fleste representantene er såkalt «helnorske» ressurssterke foreldre.
– Det er ingen hemmelighet at skolen har slitt med dårlig skolemiljø på flere trinn, og skolen har derfor etablert et eget skolemiljøteam, ansatt miljøterapeuter og laget tiltak. Jeg lurer derfor på om disse foreldrene kan ha valgt å engasjere seg i FAU for å sørge for separate klasser for egne barn, fremfor å jobbe for det beste for hele skolen.
– Man får vel si at man har en grunn til å stille spørsmål ved denne rektorens vurderingsevne, all den tid vi vet så inderlig godt om at hans tidligere arbeidsgiver måtte betale millionerstatning til én av sine ansatte og en mindre erstatning til én annen, som følge av at rektor mobbet dem mens han var deres overordnede på Ammerud skole i Oslo.
