- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
En nedadgående økonomi i Norge, med høyere levekonstnader, påvirker barnefamilier og samfunnet generelt.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at særlig innvandrerbarn er i nedre sjikt i fattigdomsskalaen.
Rødt politiker Mímir Kristjánsson sier til Utrop at dyrtiden påvirker særlig innvandrerfamilier.
– Det går aller hardest utover de som sitter nederst ved bordet, de som ikke arver et sted å bo av foreldrene sine eller som ikke har brukt et helt liv i Norge på å skaffe seg trygg jobb eller tjene opp pensjonspoeng. Innvandrerfamilier er overrepresentert blant disse, selv om økende fattigdom på ingen måte bare er et «innvandrerproblem», mener Kristjánsson.
Vil redusere barnefattigdommen
Et myndighetsnedsatt ekspertgruppe har nylig lagt frem forslag til tiltak for å redusere barnefattigdommen i Norge.
Utvalget har kommet fram til at det beste og mest treffsikre virkemiddelet er å øke barnetrygden betydelig. Samtidig foreslår man å skattlegge barnetrygden som om den var en inntekt. Da må de rikeste betale mer i skatt, og barnefamiliene med lave inntekter vil få en solid inntektsøkning.
Flere i barnehage gir også effekt
Et annet tiltak som utvalget foreslår, og som ifølge utvalget også har stor effekt over tid, er å få flere barn inn i barnehager.
– Det aller mest effektive tiltaket for å forhindre at fattigdom går i arv, er at flere barn går i barnehage, slo Kjell Gunnar Salvanes fast under økonomifestivalen Kåkonomics i Stavanger i forrige uke.
Henrik Zachrisson, professor ved Universitetet i Oslo, har også vært del av ekspertutvalget. Han har forsket mye på barnehager og sosial ulikhet og er ikke i tvil om at hvis dette innføres, kan det bidra til å bryte sirkelen med at fattigdom går i arv.
I andre norske studier, blant annet med data fra Oslo, finner forskerne samme type effekt i kartleggingsprøver i skolen. Barnehagen utjevnet sosiale forskjeller.
I tillegg har vi langtidsstudier i Norge tilbake til slutten av 1970-tallet, forteller Zachrisson til forskning.no