Foto: Ssalonso/Flickr
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
– Det udekkede rettshjelpsbehovet er enormt, og vi mener at en mye større andel av befolkningen bør falle innenfor ordningen, sier Idunn Holte, medarbeider i Jussbuss husleie- og gjeldsgruppa.
I 2022 hadde Jussbuss 5548 henvendelser. Hittil i år har de fått 100 flere saker enn de hadde på dette tidspunktet i fjor.
De mener altfor få kvalifiserer til fri rettshjelp. I starten av 2023 var det kun 17 % av den voksne befolkningen i Norge som oppfylte de økonomiske vilkårene for behovsprøvd rettshjelp.
En tredjedeler av klientene som søker hjelp hos Jussbuss har ikke norsk statsborgerskap. I tillegg, har en del av deres klienter med norsk statsborgerskap et annet fødeland.
Holte sier at de helt klart ser at rettigheter og lover ikke er like tilgjengelig for minoritetene, blant annet på grunn av språk og skjevheter i lovverket.
– Vi ser dette blant annet ved at personer med språkproblemer blir diskriminert på boligleie-markedet, sier hun til Utrop.
Vanskelig å forstå
Solveig Brunvoll, medarbeider i Innvandringsgruppen i Jussbuss, sier det kan være vanskelig å finne fram til og forstå lover og regler for befolkningen generelt.
– Det kan være enda vanskeligere dersom man ikke kan språket og ikke er kjent med rettssystemet. I tillegg, er det svært få sakstyper fra utlendingsretten som er omfattet av rettshjelpsordningen. Jussbuss mener saker om utvisning for brudd på straffeloven burde vært omfattet.
Videre, sier hun at det er dyrt å få rettslig bistand eller å få ført saken sin for domstolene, noe som blir et stort hinder for mange.
– Vi mener ressurssvake grupper ikke kan overlates til seg selv i møte med rettssystemet. Nå er det foreslått en ny modell for økonomisk behovsprøvning for fri rettshjelp, i Prop. 124 L (2022-2023). Jussbuss mener at denne er et viktig steg i riktig retning, men at det må gjennomføres en fullstendig reform av regelverket.
Nye forslag
Ovenfor Utrop sier Holte at det må innføres en førstelinjetjeneste for rettshjelp. En slik ordning kan sammenlignes med fastlegeordning, et sted man kan komme for en rask evaluering av saken sin og for å få hjelp til å finne veien videre.
– I forslaget om førstelinjetjeneste utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet blir det foreslått at det skal innføres en landsdekkende ordning. Alle skal da få en times gratis veiledning av en advokat. En slik ordning vil være svært kostnadseffektivt, da det vil bidra til å løse saker på et tidlig stadium, sier hun.
Diskriminering på leiemarkedet
På grunn av språkproblemer og etnisk bakgrunn blir folk diskriminert også på leiemarkedet.
– Gjennom vår saksbehandling ser vi at flere grupper blir diskriminert på leiemarkedet. Leiemarkedet er i dag svært presset, særlig i de store byene. Det er altfor få leieboliger tilgjengelig. Utleiere står fritt til å velge og vrake blant potensielle leietakere. Når man holder leieprisene opp mot boligens tilstand, kan man på mange måter si at det er utleierens marked, mener Holte.
Husleieloven har en bestemmelse som forbyr diskriminering på bakgrunn av blant annet etnisitet og religion (husll. § 1-8).
– Den har dessverre liten betydning i praksis, sier Jussbuss.
Videre, sier Holte:
– Nåværende diskrimineringsbestemmelser har liten praktisk betydning fordi det krever mye ressurser å få hevdet rettighetene sine og få prøvd saken sin hos for eksempel Diskrimineringsnemnda. Det er i tillegg vanskelig å bevise at diskriminering har skjedd. Det er få saker om husleie som har vært prøvd hos diskrimineringsnemnda.
Trengs en ny husleielov
Videre, mener dem at det trengs en helt ny husleielov som er mer tilpasset dagens leiemarked og som styrker leietakeres rettigheter.
– For å løse problemet med diskriminering på leiemarkedet er rettighetsopplysning et viktig tiltak. I tillegg, må leietakerens vern styrkes i en ny husleielov. Leietakere må også få en mer effektiv måte å kunne hevde sine rettigheter, slik at diskrimineringsforbudet får praktisk betydning, forteller Holte.
