Mange minoritetsforeldre vender ryggen til den autoritære barneoppdragelsen de selv måtte gjennom, og vil heller oppdra barn med nære og emosjonelle bånd, viser en ny studie.
Forskerne Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten ved OsloMet står bak studien om mangfold i foreldrepraksiser i Norge, som de har utført på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
– For oss var prosjektet en anledning til å koble sammen vår tidligere forskning på foreldreskap med forskning på oppvekst i flerkulturelle ungdomsmiljøer. Det ga oss også mulighet til å se på erfaringer hos foreldre som ser på seg selv som en minoritet i samfunnet, på tvers av etnisitet og religiøs bakgrunn, sier Ingrid Smette til forskning.no.
Ut av gamle mønstre
I land der man klarer seg godt økonomisk uten mye utdanning, vil foreldrene ha en mer avslappet oppfølging av barnas skolegang
Et av hovedfunnene i studien er at en del av foreldrene beskriver et bevisst brudd med oppdrageridealene de selv har vokst opp med. Dette gjelder særlig foreldre som har vokst opp i flyktningfamilier der de ble utsatt for vold eller sterk kontroll i den perioden hvor deres egne foreldre strevde med å tilpasse seg et nytt samfunn.
– Dagens norske foreldre beskrives gjerne som å være opptatte av å bygge nære relasjoner til barna på en måte som skiller seg fra tidligere foreldregenerasjoner, og vi finner altså den samme trenden blant minoritetsforeldrene, forteller Smette.
Ulikhet gir strenghet
Elvis Chi Nwosu, Ap-politiker og prosjektleder i Barnevernet Kulturtolk, viser til boken boken “Love, money and parenting: How Economics Explains the way we raise our kids” for å forkalre.
– Ulikhet gir strenge foreldre, ifølge boken. Økonom Fabrizio Zilibotti, som også er sitert i boken, fremhever at mange innvandrere foreldre bruker stadig mer tid og ressurser på å oppdra barna sine til å bli vellykkede voksne, sier han til Utrop.
Fremveksten av helikopterforeldre (overkontrollerende foreldre) er et svar på økt ulikhet.
– I land der man klarer seg godt økonomisk uten mye utdanning, vil foreldrene ha en mer avslappet oppfølging av barnas skolegang.
Nwosu mener det er godt for samfunnet at foreldre gjør en stor innsats og presser barna, slik at de lærer mer.
– Nå det gjelder skadelig sosial kontroll, så har vi erfaringer at det er fullt mulig veilede og å få foreldrene til å slutte å slå barna eller utsette dem for skadelig sosial kontroll. I dag har vi mange tilpasset kultursensitive foreldreveiledning metoder. Dette grunnen jeg mener at antall omsorgsovertakelse i Norge i dag er unødvendig høyt blant etnisk minoriteter.