Foto: Ram Gupta / Resett
- Lekestuen som var konditori - 02.09.2019
- – Utfordrer OMOD i håndhilse-saken - 11.07.2019
- Slik finner du lærlingplass - 04.07.2019
Oppdatert 2. april 2019:
Aprilsnarr!!!
– Oppkjøpet er et bidrag til avradikalisering og konfliktreduksjon i en tid med et polarisert og splittende politisk klima som truer tillit og samhold. Dette er ingen bærekraftig situasjon for vårt land, opplyser de to avisenes redaktører i en felles pressemelding.
Filantropi og samfunnsansvar
I pressemeldingen understrekes redaksjonell selvstendighet som et premiss for samarbeidet mellom mediebedriftene. Begge styrene er omforent i prinsippet om respekt for hevdvunne konvensjoner og idealer i norsk presse, heter det.
Videre heter det at investorgruppen som står bak Resett AS anser oppkjøpet som et uttrykk for filantropi og samfunnsansvar. Oppkjøpet skal realiseres i juni, i følge avtalen som partene signerte i helgen.
Tilgang til Resetts abonnenter
Ansvarlig redaktør av Utrop Majoran Vivekananthan frykter ikke opplagsfall etter den uventede nyheten.
– Hva har Utrop igjen for denne avtalen?
– Dette er en vinn-vinn-avtale og svært fordelaktig for Utrop finansielt og markedsmessig. Foruten den finansielle styrkingen som oppkjøpet naturligvis innebærer, får vi tilgang til Resetts abonnementslister og distribusjonssystemer. Det gjør at vi kan tilby prisgunstige Utrop-abonnement i bydeler og kommuner hvor vi hittil har hatt en lav markedspenetrasjon, forklarer Vivekananthan.
– Det finansielle samarbeidet er et direkte uttrykk for at vi tar norske verdier på alvor. Man snakker sammen her i landet, understreker han.
Pressehistorie
Vivekananthan opplyser at avtalen gir begge mediehusene en gjensidig rettighet til å republisere artikler fra hverandre:
– Ordningen gir oss en unik anledning til å nå frem med våre perspektiver til Resetts lesere. Mange av disse menneskene er fylt av fordommer om det flerkulturelle Norge, og frykt mer enn kunnskap styrer deres persepsjoner. Til gjengjeld trykker vi artikler fra Resett, for eksempel gjestekommentarer. Avtalen er uten sidestykke i norsk pressehistorie. Den er et direkte bidrag til å redusere den tiltakende politiske polariseringen som vi ser under den nåværende regjeringen.
– Hva er Resetts motivasjon bak det uventede oppkjøpet, Helge Lurås?
– Resett har lenge slitt med et dårlig rykte blant minoritetsbefolkningen og venstresiden i Norge. Mange tror vi er rasister. Selvfølgelig har de misforstått, men ryktet svekker annonseinntektene våre og vi trenger legitimitet. Hans Geelmuyden rådet oss til å søke et strategisk samarbeid med en aktør godt forankret med en multikulturell slagside. Som eneste aktør i det flerkulturelle avismarkedet, var Utrop en opplagt kandidat. Vi er svært glade for den velvillige holdningen Utrops styre har vist under forhandlingene.
Vil nå ikke-vestlige innvandrere
– Forholdet mellom de to redaksjonene har tidvis vært preget av mistillit og gjensidig motvilje. Kommentar?
– Vi er takknemlige for at Utrop ser forbi stigmatiseringen som vi har blitt utsatt for i mange miljøer og anerkjenner at vi har gode intensjoner, til tross for en og annen uenighet. Vi på vår side har innsett at Norge består av annet enn etniske nordmenn og at vi ikke kan basere oss på et publikum av hvite menn som pusher 50 i all evighet. Det er spesielt et ikke-vestlig innvandrerpublikum vi vil nå.
– Frykter du negative reaksjoner blant dine lesere?
– Jeg er på ingen måte en konsesusjeger. Derimot er jeg en tilhenger av en åpenhjertig samtale til beste for nasjon og folk, sier Lurås og viser til et offentlig ordskifte som han mener har kjørt seg fast i det han karakteriserer som en hengemyr av politisk korrekthet.
– Ingen av oss redaktører er beryktet for politisk korrekthet, føyer Vivekananthan til.
——
Redaksjonen gjør for ordens skyld obs på at denne artikkelen var en aprilspøk.
