Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / Scenekunst.no
- Hvorfor feirer vi 17. mai? - 17.05.2023
- Tateren som sang for Kongen - 03.07.2019
- Sommerjobb til flyktninger - 26.06.2019
Kommentarene haglet om Utrop-rasisme på Facebook. “Å kalle noen for blendahvite er vel like rasistisk som bærsjebrunt”, skrev en. “Prøv å bytte ut navnet Blendahvit med kølsvart”, skrev en annen.
Vi har spurt Thomas Prestø hva han synes om betegnelsen “blendahvit” i tittelen på Utrop-artikkelen forrige uke. Prestø er kunstnerisk leder for Tabanka Dance Ensemble og engasjerte seg i “neger”-debatten for noen år tilbake.
– Du gikk sterkt imot betegnelsen “neger” fordi du mener den i høyeste grad er rasistisk. Var det rasistisk av Utrop å skrive om et “blendahvitt” styre?
Ordet “blendavhvitt” blir ikke brukt for å beskrive et individ slik man gjør med “neger”.
– Nei, det var det ikke. Blendahvitt beskriver en struktur, en situasjon. Ordet “blendahvitt” blir ikke brukt for å beskrive et individ slik man gjør med “neger”. “Neger” er et utdatert begrep med en rasistisk historie. Men jeg synes likevel at Utrop burde valgt en bedre betegnelse.
– Hvorfor det, hvis det ikke er rasistisk?
– Fordi “blendahvitt” skaper avstand og som sådan er begrepet upedagogisk.
– Hva burde vi heller ha skrevet om styrets sammensetning, etter din mening?
– Dere kunne jo ha skrevet noe sånt som “mangel på mangfold i Friidrettsforbundet”.
– Hadde det vært rasistisk å skrive at styret var “kølsvart”?
– Det er viktig å understreke at det er en betydelig historisk forskjell og maktmessig ulikhet på bruken av disse begrepene. Det ligger ikke folkemord bak et begrep som blendahvit. Om vi noen gang kommer til en situasjon hvor hovedvekten av slike styrer er helt melaninrike i Norge, og det er strukturelle og historiske ting på plass som undertrykker de som kan gå under betegnelsen hvit, da kan vi ta stilling til slikt. I dagens situasjon er det en umulig og skjev sammenligning som utelukkende kommuniserer at en ikke har forstått hva det egentlig handler om. Jeg tror vi må få opp et grunnleggende forståelsesnivå av hva rasisme er, både historisk og nå, før man går inn i slike diskurser. Det virker som det har vært mye føleri her som ikke egentlig tar for seg den egentlige diskursen, som handler om representasjon og struktur.
