- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Regjeringen ber norske kommuner forberede seg på å bosette 37.000 flyktninger til neste år. Størstedelen vil være ukrainere, og det er stor usikkerhet angående mulig ankomster etter krigshandlingene i Midtøsten.
– Kommunene har gjort en imponerende innsats. Vi skal fremdeles vise solidaritet og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. Derfor trenger vi at kommunene stiller opp igjen, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Norge tatt imot i snitt 1 000 ukrainere per uke, noen som er flere enn både Sverige, Danmark og Finland til sammen.
– Samtlige norske kommuner blir anmodet om å bosette til sammen 37.000 flyktninger i 2024. Vi håper kommunene fortsetter det svært gode arbeidet også til neste år, sier direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Både Brenna og Rieber-Mohn var tilstedet på pressekonferansen i dag.
– Vi skal gi rask sysselsetting
Andelen ukrainere som har kommet seg ut i jobb i Norge, har økt det siste halvåret, viste beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i forrige uke.
Én av fem ukrainere mellom 20 og 66 år er nå i jobb, viser statistikken.
Når Utrop spør Brenna om hva regjeringen konkret vil gjøre for integrering i arbeidslivet overfor en stor gruppe som skal bosettes, svarer hun:
– Kommunene er de viktigste instansene for integreringen. Kommunene sørger for å gi et godt tilbud, sørge for at folk har et sted å bo og at unger får en god oppvekst gjennom deltakelse i skole og barnehage. Nå gjør vi endringer som gjør at integreringen blir mer arbeidsrettet, hvor målet blir å få flere raskere i jobb.
Statsråden har tro på at dette vil fungere godt.
– Vi vet at ukrainerne er godt utdannet, så å trene språk og forstå samfunnet er det aller viktigste. Noe man kan godt gjøre gjennom å være i jobb.
Viser til midlertidighet
Rieber-Mohn legger til:
– Rask overgang til jobb og videreutdanning er noe som må vektlegges. Korte arbeidsrettede løp er noe samfunnet tjener på, og gusntig for den enkelte flyktningen.
Brenna viser til at ukrainerne er i Norge på midlertidig beskyttelse.
– Her er det en viss midlertidighet knyttet til opphold i Norge, samtidig må vel folk kunne ha gode dager allikevel og klare seg selv. Så her ligger det vanskelige spørsmålet som er kjernen i saken, hvor lenge krigen vil vare, og det er jo ingen av oss som har svaret på. Så grunnet dette må vi planlegge både kortsiktig og langsiktig.
Usikkert om Midtøsten-flukt
Krigen i Gaza kan muligens påvirke antallet, men det er stor usikkerhet om situasjonen, ifølge inkluderingsministeren.
– Akkurat nå er hovedproblemet at folk ikke kommer seg ut av Gaza, og derfor ender altfor mange opp som krigsofre hver dag. Så vet vi jo ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg videre, om det vil føre til at krigen sprer seg til flere land, eller om det vil føre til store forflyttinger av mennesker. Så det er vanskelig å spekulere, sier Brenna.
