Foto: Privat
For å forstå hva som skjedde da Mizgin kom til Norge, må man først forstå hvorfor Mizgin reiste til Norge.
Mizgin Muhammad (39) har bodd halve livet sitt i Norge. Han har hatt fast jobb, eid sin egen leilighet og bil.
Siden 2022 har han dog stått på bar bakke og ventet nervepirrende på om UNEs beslutning om å utvise ham til Irak, kan prøves på nytt. Den 14. september kom gladmeldingen om at Mizgin får en ny sjanse i lagmannsretten om noen måneder.
Årsaken til UNEs beslutning om utvisning bunner i det som skjedde i 2004, da han først kom til Norge som flyktning.
Levde isolert i 20 år
– Hemme i Irak satt jeg bare inne i huset i frykt for den stadige trakasseringen som skjedde om jeg gikk ut. Jeg hadde konstant ørebetennelse, og dette førte til både smerter og at jeg ikke hørte hva folk sa, forteller Mohammad gjennom en profesjonell tolk som snakker Badini- en av mange dialektene i de kurdiske språket.
Mohammad oppleves som tilbaketrukket og lavmælt, og han synes det er vanskelig å fortelle om tiden i hjemlandet:
– Jeg ble stadig gjort narr av, og kalt stygge navn på grunn av hørselsproblemene mine. Dette gjorde at jeg måtte avslutte skolegangen, og tilbrakte de 20 første årene av livet mitt i hjemmet, forteller han.
Reiste i skjul
På grunn av det store stigmaet hørselsutfordringene skapte i hjemlandet, fantes ingen fremtid for Mohammad i Irak. Som funksjonshemmet, analfabet og dyslektiker var det ikke mulig for ham å skaffe seg arbeid for å forsørge seg selv eller familien.
Han måtte derfor flykte til et annet land, og det var tilfeldig at han endte opp her i Norge. Noen smuglere tok han med hit i lastebil.
Like etter Mohammad hadde satt beina på norsk jord, skulle han gjennom et intervju hos UNE.
«Når er du født?»
«Hvor ble du født?»Disse to spørsmålene forfølger han ennå i 2023, et halvt liv senere.
To spørsmål, som ble stilt på norsk – et språk Mohammad ikke kunne – og forsøkt formidlet av tolker som snakket Kurmanji og Sorani – to av de mange kurdiske dialekter som han aldri hadde hørt om før.
Presset situasjon
Mohammad befant seg i en presset situasjon, som ble videre komplisert av det faktum at han hadde store øresmerter, sterkt redusert hørsel og aldri hadde sett et høreapparat før. I praksis var Mohammad døv.
I praksis var Mohammad døv.
– Jeg forsto ikke verken tolken eller de som stilte spørsmålene, så jeg måtte gjette. Det føltes ut som et avhør, forklarer Mohammad.
– Jeg var veldig redd under hele intervjuet. I landet mitt er vi lært opp til at man ikke skal spørre om igjen, for kulturelt sett anses det som veldig, veldig skammelig, sier han, mens han kikker bort på kameraten Harikar Edris for å søke bekreftelse. Harikar har blitt med på intervjuet for å støtte Mohammad som har det svært vanskelig for tiden.
Harikar nikker bekreftende mot Mohammad, og understreker at det er vanskelig for utenforstående å skjønne hvor utfordrende en slik prosess er – selv for en person som har levd et ordinært, sosialt liv og gått på skole.
– Hvis ikke myndighetene forstår hvilke fallgruver som kan oppstå på grunn av hørselsnedsettelser, kan det gå utover rettsikkerheten
Førsteamanuensis ved institutt for psykisk helse ved NTNU, Odd Morten Mjøen, har forsket på hørselshemmede og rettssikkerhet i møte med politi og rettsvesen.
Mjøen sier at når borgere møter offentlige tjenester, er det ikke uvanlig at de møtes med en forventning om at du kan kommunisere og forstår hvordan systemene fungerer.
– Hvis du har kommunikasjonsvansker på grunn av funksjonsnedsettelse eller på grunn av et annet morsmål, er det litt tilfeldig hvordan du blir tatt imot og om den offentlige tjenesteyteren har kunnskap og kompetanse om hvordan kommunikasjonen kan tilrettelegges, sier han.
Videre sier han at dersom representanten for myndighetene ikke forstår hvilke utfordringer og fallgruver som kan oppstå, og ikke innhenter hjelp fra noen med kompetanse – kan dette gå utover rettssikkerheten.
Mjøen understreker at hvis kommunikasjonsutfordringene skyldes både hørselshemming og et annet språk der en må bruke tolk, vil risikoen for feil og misforståelser være enda større.
– Det er viktig at politi og rettsvesen er oppmerksomme på at det kan være komplisert og tidkrevende å skape gode avhørssituasjoner som sikrer rettsikkerheten, sier han.
Mjøen poengterer videre at det i mange land er ikke velferdsordninger og tjenester som her i Norge. Det gjelder også muligheter for tilpasset opplæring. Uten tilpasset opplæring vil utfordringen for hørselshemmede elever være store. Stigma og skam kan også føre til at personer later som de hører bedre enn de gjør. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser i situasjoner der en må svare på konkrete spørsmål.
Han trekker fram mange mulige feilkilder i saken om Mizgin: Hva slags kompetanse tolken hadde, om Mizgin oppfattet det som ble sagt av tolken, og om hvorvidt det intervjuet ble tilrettelagt i form av for eksempel hørselteknisk utstyr som høreapparat eller liknende.
Jobbet seg opp fra ingenting til et solid liv
I intervjuet oppgav Mohammad feil fødselsdato og feil hjemby. Likevel, fikk han innvilget midlertidig oppholdstillatelse og senere arbeidstillatelse – grunnet sterke menneskelige hensyn.
Etter ei stund her i Norge, blomstret han:
– Alt endret alt seg. Jeg fikk behandling for ørene mine, jeg fikk høreapparat, skaffet meg to jobber, kjøpte meg leilighet og bil. Jeg fikk til ting som jeg aldri før kunne drømt om å få til. Jeg ble for første gang selvstendig. Det har gitt meg stor glede og selvtillit, sier Mohammad.
Oppholdstillatelse på lånt tid
Mohammad sin sak har siden 2004 vært pågående hos Utlendingsmyndighetene. Han har siden innvilgelsen av oppholdstillatelse i 2008 ikke måttet stille til flere samtaler, men har derimot måttet svare på en mengde skriftlige brev hvor UDI har krevd flere opplysninger.
På grunn av alle utfordringene sine, har det vært vanskelig for han å besvare brevene.
– Om jeg sendes tilbake til Irak kan det ødelegge hele familien min
Da UNE høsten 2022 besluttet at Muhammad utvises fra både Norge og hele Schengen-området får han ikke lenger lov til å jobbe i Norge, og har måttet selge alt han eier.
– Det er et stort tap å gå fra å ha fast jobb, bil og leilighet- til ingenting. Jeg har ikke lenger noen rettigheter i Norge, og har brukt opp pengene jeg har spart i mange, mange år til å betale for advokatutgifter og tolk. Jeg har ingenting igjen å ta med til Irak, erkjenner Mohammad og blir alvorlig.
I Irak venter en bekymret familie. De vet at sønnen ikke kommer til å få medisinsk behandling for ørene sine, han kommer ikke til å få seg jobb, og i gatene venter skjellsord, hets og forfølgelse.
Hans største frykt er å bli sendt til Irak igjen:
– Jeg har aldri gjort noen urett, og jeg skyr konflikter. Jeg synes det er urettferdig, og jeg er veldig, veldig redd for framtiden. Det eneste jeg ønsker er å få bli i Norge, slik at jeg kan begynne å jobbe igjen, skaffe meg leilighet og etablere et forutsigbart liv, sier han videre.
Forsømmelse av veiledningsplikten?
UDI.no skriver at irakere som har oppholdstillatelse i Norge på tross av kjent identitetstvil og som ønsker å bli norske statsborgere, kunne fram til 1.september 2020 søke om å delta i et identitetsavklaringsprogram.
Ifølge enhetsleder i Opphold i UDI, Mari Alnes, informerte UDI om avklaringsprogrammet på nettsidene sine.
– For å kunne delta i programmet måtte man søke om norsk statsborgerskap, og informasjonen var rettet mot de som hadde søkt eller planla å søke om det, forteller Alnes.
I tillegg til irakernes Aksjonsgruppe for norsk statsborgerskap, videreformidlet også politiet og NOAS (Norsk organisasjon for flyktninger) informasjon om programmet.
– Videre fikk irakere som hadde en åpen søknad om statsborgerskap til behandling, og hvor vi så av vedkommende kunne være en kandidat for å delta i programmet, informasjon om programmet via brev.
Advokatfirmaet Tveter & Kløvfjell ved advokat Trygve Tvete og advokatfullmektig Malene Valkvæ Jenssen representerer Mohammad. Valkvæ Jenssen presiserer at Mohammad var en aktuell kandidat som oppfylte kriteriene for å være med i avklaringsprogrammet i det aktuelle tidsrommet fra mai 2019 til september 2020.
Likevel fikk aldri Mohammad informasjonsbrev fra UDI.
Advokaten understreker at forvaltningen, inkludert UDI, har veiledningsplikt og skal selv vurdere hvem og i hvilken grad den enkelte har behov for veiledning (jf. Forvaltningsloven § 11).
– Vi mener det er åpenbart at Mizgin har et særskilt behov for veiledning. Sett hen til hans analfabetisme og hørselshemning er det derfor nærliggende at UDI burde ha veiledet om muligheten for deltakelse i identitetsavklaringsprogrammet, poengterer Valkvæ Jenssen.
Videre, sier advokaten at han har gitt uriktige opplysninger om hjemsted og fødselsdato, men ikke om familien. Videre, mener de at opplysningene ikke har vært av vesentlig betydning for innvilgelsen av oppholdstillatelsen, og at de uriktige opplysningene ikke er av grov karakter.
Advokatene mener vedtaket er uforholdsmessig, og at det ikke har blitt tatt hensyn til Muhammad sin hørselshemming, dysleksi og at han er analfabet.
Oslo Tingrett ga UNE medhold på alle punkter, men saken ble anket til Lagmannsretten.
– Lagmansretten holder fremtiden min i hendene sine
Den 14. september fikk Mohammad endelig vite at han får en ny sjanse til å prøve saken sin i lagmannsretten – om noen måneder.
– Alt avhenger av hva som skjer i lagmannsretten. Om jeg ikke får medhold der, kan alt være over, sier han.
