Foto: Ann-Elin Wang
- Hvorfor feirer vi 17. mai? - 17.05.2023
- Tateren som sang for Kongen - 03.07.2019
- Sommerjobb til flyktninger - 26.06.2019
Dette viser en fersk studie fra Kreftregisteret. Forsker Sameer Bhargava står bak undersøkelsen. Han sier i en kommentar til nrk.no at det er ulike risikofaktorer som gjør at sykdommen arter seg forskjellig. Som for eksempel fysisk aktivitet, hvor mange barn kvinnen får, hvor lenge hun ammer og hvilket kosthold hun har.
– Innvandrerkvinner bør møte oftere til mammografiundersøkelser, slik at vi kan oppdage svulstene på et tidligere stadium, sier Bhargava.
– Kvinner i Norge blir kalt inn til mammografi – brystscreening – annethvert år etter fylte 50. Bør man senke denne alderen for innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land?
Legene må være oppmerksomme på at disse kvinnene rammes hardere og i yngre alder enn kvinner fra Norge
Utrop spør Solveig Hofvind, leder for mammografiseksjonen ved Kreftregisteret.
– I Norge har vi ikke forsket på om dette påvirker dødeligheten av sykdommen. Det er vanskelig å si noe bestemt om kost-nytten ved å senke aldersgrensen for screening av innvandrere. Vi vet at det også er andre grupper av kvinner som kan ha nytte av en mer tilpasset screening. Dersom vi får mulighet til en utvidelse av mammografiscreeningen, må det gjøres en nøye vudering av de ulike alternativene. Vi har nå belegg for å si at mammografiscreening av kvinner både under og over 50-69 år kan være kostnadseffektivt i enkelte land og helsesystemer. Interessegrupper har nå søkt om å få dette vurdert i Norge. Saken ligger nå i Helsedirektoratet- og departementet for vurdering.
Screening har fordeler og ulemper
– Møter innvandrerkvinnene opp til mammografiundersøkelser?
– Dessverre i mye mindre grad enn andre. Innvandrerkvinnene må komme til screening, de også!
– Er det noen negative effekter av brystscreening?
– Ja, screening har både fordeler og ulemper. Fordelener er at vi oppdager svulstene på et tidlig stadium. Dermed blir behandlingen mer skånsom enn når svulstene er store. Mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft. Men, medaljen har også en bakside. En av flere faktorer er diagnotisering og behandling av saktevoksende svulster. Vi vet ikke hvilke svulster dette er. Vi vet heller ikke om de plutselig kan starte å vokse raskt, hvilke faktorer som påvirker veksten eller om svulsten legger seg helt i dvale. Når vi får mer kunnskap vil vi kanskje behandle disse kvinnene mye enklere, for eksempel kun med å fjerne svulsten – ikke cellegift og strålebehandling.
Oversetter til flere språk
Solveig Hofvind forteller at de nå planlegger å oversette informasjon om mammografi til mange forskjellige språk. Informasjonen vil være tilgjengelig på ulike media.
– Dette vil ta tid, men vi ser på det som svært viktig. Vi ønsker å legge til rette for at kvinnene skal ha mulighet til å ta et informert valg om deltakelse i programmet.
Esperanza Diaz, forsker på Folkehelseinstituttet og ved Universitetet i Bergen, sier hun er kjent med at innvandrere fra ikke-vestlige land rammes sjeldnere, men hardere og i yngre alder av brystkreft.
– Hva tenker du om å sette ned aldersgrensen for innkallelse til brystscreening?
– Brystscreening, såkalt mammografi, er svært omdiskutert, ikke minst fordi det er vanskelig å informerere kvinnene om fordeler og ulemper ved å ta mammografi. Samtidig er det mye som tyder på at situasjonen kan være spesiell for akkurat denne gruppen. Jeg er ikke så sikker på om det er lurt å begynne å innkalle nye, store grupper til mammografi før vi vet mer om hvorfor disse kvinnene er hardere rammet og fra hvilken alder dette gjelder. Hvor langt ned skal vi sette aldersgrensen, for eksempel? Er det en spesiell risiko som gjør at de utvikler “sintere” krefttyper? Uansett, det er viktig at de kvinner man eventuelt inviterer blir informert om fordeler og ulemper av screeningen. Dette krever ofte bruk av tolk og gode forklaringsmodeller.
Rammes hardere og i yngre alder
Esperanza Diaz sier at det er viktig at legene får mer kunnskap om risikoen for brystkreft blant ikke-vestlige kvinner.
– Legene må være oppmerksomme på at disse kvinnene rammes hardere og i yngre alder enn kvinner fra Norge. Selv om de ikke rammes så ofte som kvinner fra vestlige land, sier hun.
