– I staten er det kvalifikasjonene, ikke navnet, som skal avgjøre hvem som får jobb. Det er et mål for regjeringen at statlig sektor skal speile befolkningen i Norge, og da må vi ha et våkent øye for egne fordommer når vi ansetter, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland til regjeringen.no.
Prosjektet starter allerede våren 2019, og vil avsluttes før jul 2020.
– Norge har ikke råd til å overse kompetanse. I en tid hvor andelen unge i jobb går ned og andelen eldre går opp, må vi sørge for at alle som kan jobbe, er i jobb. Forsøket skal dokumentere om bruk av anonyme søknader fører til at flere innvandrere innkalles til jobbintervju og tilbys stilling hos statlig arbeidsgiver, sier Monica Mæland.
Anonymisert utsiling
Forsøket vil bli gjennomført med digital sladding som vil spare virksomhetene for ekstra administrativt arbeid.
Søkerens opplysninger anonymiseres i den første utsilingen av kandidater som kan være aktuelle til en stilling. Samtlige anonymiserte opplysninger gjøres tilgjengelig for arbeidsgiver etter at den første silingen av kandidater er gjennomført.
– Alle er for et inkluderende arbeidsliv, men vi kan ikke bare la det bli med store ord. Regjeringen går i gang med et storstilt nybrottsarbeid som skal sikre at staten rekrutterer enda bredere. Tiden har løpt fra de som tror at Olsen automatisk kommer før Hussein i jobbsøkerkøen, sier Mæland til regjeringen.no.
Et positivt tiltak
Abdoollah Hosseini kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan som 16 åring. Han er jurist og søkte 60 i jobber i fjor, men kom til intervju på bare tre.
Til NRK sier han seg positivt innstilt til tiltaket, som han mener vil øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju.
– Jeg tror at mange arbeidsgivere er mer skeptiske til søkere med innvandrerbakgrunn enn til andre. Det er naturlig, men de bør se potensialet, sier han til NRK.