Foto: Privat
SSB-tallene viser blant annet at innvandrere deltar mindre i frivillige organisasjoner som ikke er religiøse.
– For det første er andelen som yter frivillig innsats for religions- og livssynsorganisasjoner større blant innvandrere enn øvrig befolkningen. For det andre ser vi at innvandrere er underrepresentert i den største organisasjonsformen: kultur- og fritidssektoren, ifølge tallene.
Forklaringen som vises til er:
– Årsakene til den lavere rekrutteringen av innvandrere til kultur- og fritidsorganisasjoner er sammensatt, men sosioøkonomisk klassetilhørighet er sannsynligvis en sentral faktor. Den mest populære frivillige organisasjonsformen under kultur- og fritidsparaplyen er organisert idrett (…) Andelen av innvandrere i organisasjoner i kultur- og fritidssektoren viser at disse organisasjonene har noen rekrutteringsutfordringer å løse for å kunne legitimere sin status som viktig arena for integrering.
Høy tillit til institusjoner
Lav deltakelse på fellesarenaer kan være en barriere for integrering, og dermed også virke svekkende for tilliten til samfunnsinstitusjoner.
Samtidig er det flere fra innvandringsgruppene som oppgir høy tillit institusjonene i samfunnet sammenlignet med befolkningens ellers.
– For innvandrere fra EU/EØS etc. oppgir 82 prosent høy tillit, og dette er 10 prosentpoeng høyere enn for den øvrige befolkning. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. er andelen med høy tillit 80 prosent. Når det gjelder den gjennomsnittlige tilliten, er den på omtrent 7 og relativt lik for innvandrere og øvrig befolkning.
– Folk som er aktive i kultur- og fritidsorganisasjoner er i større grad politisk engasjert og har høyere tillit til samfunnsinstitusjoner Politisk deltakelse er høyere blant innvandrere som yter frivillig innsats i kultur- og fritidsorganisasjoner enn blant dem som ikke gjør det. Innvandrere som yter frivillig innsats har større tillit til samfunnsinstitusjoner enn innvandrere som ikke gjør det, skriver rapporten.
Frivillighetens viktighet
Linda Noor, leder i tenketanken Minotenk, ser interessant sammenheng mellom politisk deltakelse og personer med innvandrerbakgrunn som er frivillige innen kultur- og fritidsorganisasjoner.
– Frivilligheten spiller en viktig demokratisk rolle, og styrker medborgerskap blant personer med innvandrerbakgrunn.
Samtidig er hun bekymret for en fortsatt lav valgdeltakelse.
– Vi vil blant annet bruke denne rapporten for å se nærmere på hva vi konkret kan gjøre som samfunn for å øke deltakelsen, sier hun.
– Vi må få opp valgdeltakelsen
Ved forrige Stortingsvalg stemte bare halvparten av personer med innvandrerbakgrunn som hadde stemmerett, dette var en nedgang fra 55 prosent valgdeltakelse i 2017 til 50 prosent i 2021.
Noor viser til at blant norskfødte med innvandrerbakgrunn var valgdeltakelsen ved årets kommunevalg bare 35,8 prosent.
– For personer som har innvandret var den to prosentpoeng høyere. Det er alarmerende dårlige tall, og vi er bekymret for at dette er indikasjoner på et demokratisk utenforskap vi ikke tar nok på alvor i Norge.
