Foto: SV
– Segregering av elever er overhodet ikke greit. Hvordan kan vi la dette skje i Norge?
Slik reagerer Grete Wold, utdanningspolitiske talsperson i SV på Utrop sin sak om klasseinndelingen av fjerde trinnet på en barneskole i Ullensaker kommune.
Wold har nå bedt utdanningsministeren Kari Nessa Nordtun svare på spørsmål i Stortinget. Hun har stilt ministeren spørsmål om hvordan hun vil forhindre at vi får en praksis der elevene settes i ulike klasser basert på foreldrenes økonomiske eller etniske bakgrunn.
– Når det kommer flere eksempler, kan det se ut som at det har blitt en økende aksept for å inndele elever etter etnisitet og økonomi. Det må stoppes, sier Wold til Utrop.
– Bekymringsfullt og ikke en utvikling i tråd med våre skoletradisjoner
Wold skriver til statsråden at klasseinndelingen er bekymringsfull.
I det skriftlige spørsmålet, som ble stilt før helgen, fredag 17. november, skriver hun:
«I Utrop leser vi at foreldre reagerer på klassedeling der ressurssvake elever er skilt ut i egen klasse ved Døli skole. Leder i Omod mener man har segregerte klasser. Tidligere statsråd for utdanning Tonje Brenna har uttalt at hun mener det er en styrke for norsk skole at klasserommene våre er blanda. Vi har også sett Diskrimineringsnemda slå fast diskriminerende praksis ved en annen skole. Dette er bekymringsfullt og ikke en utvikling i tråd med våre skoletradisjoner. I et økende flerkulturelt samfunn, og et samfunn med økende sosioøkonomiske forskjeller vil nettopp blandede klasse være viktig for forståelse og integrering.»
Det var Maria Jaconelli, mor til et av barna i klasse C ved Døli barneskole, som tok kontakt med Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og ba om bistand. For i løpet av skoleåret 2021–2022 ble to klasser ved skolen splittet til tre. Datteren til Jaconelli ble plassert i én av de tre klassene – i klasse C. Hun reagerer sterkt på det hun mener er segregering etter etnisitet og økonomi.
OMOD stiller også spørsmål ved om klassene er delt etter foreldrenes økonomiske forskjeller og ressurser. Om dette er gjort bevisst eller ubevisst, vil konsekvensen uansett bli en forskjellsbehandling mellom barna, uttalte Akhenaton Oddvar de Leon, leder i OMOD, til Utrop.
– Det føles som om skolen har samlet nesten alle barna med ikke-vestlig bakgrunn og samer i samme klasse, uttalte Jaconelli først til Romerikes blad i høst.
I mai i år fikk OMOD slått fast i Diskrimineringsnemnda at inndelingen av en klasse i nabokommunen, Sørumsand skole i Lillestrøm, var diskriminerende.
Nå behandles en lignende klage om klasseinndelingen ved Døli barneskole, i samme nemnd, som OMOD har klaget inn på vegne av Jaconelli.
Klassen er også fysisk skilt fra klasse A og B, som deler garderobe. Elevene i klassse C er plassert med sin egen garderobe, i et annet bygg, forteller hun til Utrop.
– Jeg mener det er segregerte klasser på Døli skole og spørsmålet er hvilken faglig begrunnelse de har for en slik klasseinndeling. Hvordan har de klart å få til en klasse der 75 prosent av elevene har ikke-vestlig bakgrunn, mens det er 75 prosent etnisk norske i de to andre klassene? Når man ser disse klassene, så burde skolen ha forstått at dette kan være stigmatiserende for den ene klassen, sa de Leon til Romerikes blad, der saken først ble omtalt.
For tidligere kunnskapsminister, Tonje Brenna, sa nemlig på Politisk kvarter på NRK for syv uker siden, at det er en styrke med blanda klasserom:
– I Norge er klasserommene våre blanda, noe jeg mener er en styrke for norsk skole.
– Mange steder i verden, så har man organisert skolen slik at de mest ressurssterke elevene går i en skole, og de mindre ressurssterke går i en annen, uttalte ministeren videre.
– Basert på klassebildet og navnene til elevene så kan man stille det spørsmålet
– Spørsmålet er om skolen har tatt hensyn til konsekvensene av klassesammensetningen, sa Omod-leder de Leon til Utrop.
– Økonomi tar tid å bygge opp. Det betyr ikke at det ikke finnes rike personer blant nordmenn med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Ut ifra det perspektivet, så er det ikke usannsynlig at det er en skjev fordeling. Basert på klassebildet og navnene til elevene så kan man stille det spørsmålet – om inndelingen er basert på sosioøkonomiske forskjeller.
– Problematisk og ødeleggende
Kiet Minh Dang, rektor ved Døli barneskole, slår knallhardt tilbake på anklagelsene.
– Det er problematisk og ødeleggende for et så viktig tema når OMOD og mor sin kritikk kun baseres på et klassebilde der elevene blir vurdert og stemplet ut fra deres hudfarge, og ikke ut fra deres norskspråklige ferdigheter eller andre pedagogiske og sosiale forhold. De som kjenner elevene godt og som kan gjøre de beste vurderingene er skolens lærere. OMOD og mor har fått et faglig begrunnet svar fra skolen, skrev han til Utrop for litt over en uke siden.
Både han og Yngve Rønning, kommunaldirektør for oppvekst i Ullensaker kommune, mener Omod tar feil om klassen.
– Kommunen stiller derfor spørsmål ved om Omod virkelig mener at hudfarge alene skal være viktigere enn pedagogiske, faglige og sosiale hensyn i klasseinndelingen, når det vises til at klassebildet er «visuelt beskrivende» med «melaninrike barn». Dette er en uttalelse vi reagerer sterkt på, uttalte direktøren til Romerikets blad.
