Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Uavhengig av etnisk tilhørighet, seksuell legning, religion eller funksjonsnedsettelse vil jeg at alle skal ha muligheten til å delta som samfunnsborgere, sa kulturminister Trine Skei Grande under talen sin i går på Aktivitetshuset på Tøyen, før hun sammen med festivalsjef Farida Shakoor og Oslo-ordfører Marianne Borgen signerte den historiske erklæringen.
For de med funksjonsnedsettelser med annen etnisk bakgrunn er opplevelsen også at man havner i en situasjon som minoritet i minoriteten.
Skei Grande viste til at når man ikke snakker om funksjonsnedsettelser, er det fare for at denne gruppen havner utenfor.
Her handler det om aksept og hva slags samfunn vi ønsker oss
– Jeg er også deres likestillingsminister. Personer med funksjonsnedsettelser skal oppleve trygge lokalsamfunn. Uansett funksjonsvariasjon skal vi alle mennesker oppleve at vi er del av et fellesskap, og at vi kan delta på lik linje med alle andre.
Handler om menneskeverd
Oslo-ordfører Marianne Borgen mente dette handler om menneskeverd.
– Her handler det om aksept og hva slags samfunn vi ønsker oss. Aksept for variasjon og forskjellighet, aksept for et samfunn som er til for oss alle, spesielt for barn med funksjonsnedsettelser. Jeg er enig i det festivalsjef Farida sier, at alle barn er en gave og er like mye verdt. Alle barn trenger å bli sett og få anerkjennelse. Jeg støtter fullt ut Ablooms arbeid for å bygge ned fordommer, og får å sikre at barn med funksjonsnedsettelser og deres familier skal få hjelpen de trenger.
Ut mot skammen
Siden 2012 har Farida Shakoor og filmfestivalen Abloom hatt fokus på funksjonsnedsatte med minoritetsbakgrunn. Til Utrop fortalte hun at erklæringen er et viktig steg for festivalen.
– Foreldre og pårørende har i løpet av alle disse årene vi har jobbet med dem vist til en skamkultur som fellesnevner for at de gjemmer sine funksjonsnedsatte barn fra offentligheten. En skam som henger høyt i mange miljøer fordi mange tenker at funksjonshemming er en guddomelig straff.
Shakoor skapte Abloom som en reaksjon på denne tankegangen i eget miljø, etter at hun selv fikk et barn med nedsatt funksjonsevne.
– Vi må prøve å bryte denne tabuen, påpekte hun.
Fikk med religiøse ledere
Under signeringen var også religiøse ledere fra ulike moskéer i Oslo og fra det katolske bispedømmet.
– Her har det vært viktig å få med dem på laget. Felleserklæringen betyr mye, fordi både pårørende og religiøse ledere har ikke mye medisinsk kunnskap om funksjonsnedsettelser. Dette er viktig kompetansebygging, fordi mange religiøse ledere har et tillitsforhold som veiledere overfor familier og foreldre.
Shakoor la til at erklæringen er et forpliktende dokument.
– Vi snakker ikke om et hyggelig stykke papir som man bare skal undertegne. Her skal de forplikte seg til konkrete punkter, blant annet å sørge for mer inkludering av funksjonsnedsatte i de ulike religiøse samfunnene.
Inkludering gir holdningsendring
Når myndigheter, og spesielt religiøse ledere er bevisste på sitt inkluderingsansvar, vil det også bli lettere for pårørende å snakke om temaet.
– Når religiøse ledere blir mer kompetente om funksjonsnedsettelse vil også pårørende være mer åpne. Felleserklæringen er et viktig første steg i en lang prosess.
Gjennom aktivitetene og festivalen har Farida blitt kjent med hundrevis av foreldrepar og andre pårørende. Hun mente at mange har klart å få til det hun ser som viktige holdningsendringer.
– Vi har fått mange til å åpne seg, men vi følte at dette var ikke nok. Å få de religiøse lederne har vært viktig fordi de spiller en viktig rolle i mange innvandrermiljøer, og fordi det gir pårørende en ekstra sikkerhet.
