Tre av fire postdoktorer i norsk akademia har innvandrerbakgrunn

Å være kvinne og utenlandskfødt medfører høyere risiko for diskriminering i forskermiljø, melder Akademiet for yngre forskere (AYF).
Foto: Claudio Castello
Innvandrere utgjorde 34 prosent av forskere og faglig personale i akademia i 2022. Sammenlignet med året før, økte andelen litt innenfor alle stillingsnivåene. Andelen er fortsatt høyest blant rekrutteringsstillingene, særlig postdoktorene med 74 prosent.

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at tre av fire postdoktorer i norsk akademia har innvandrerbakgrunn.

Tabellene om mangfold i forskning viser også i hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn er representert blant forskere og faglig personale i norsk akademia sammenlignet med forskere uten innvandrerbakgrunn.

Blant de 39 800 forskerne i akademia i 2022, var 13 400 innvandrere og 271 var norskfødte med innvandrerforeldre.

Høyest andel innvandrere blant rekrutteringsstillingene

I hvilken grad personer med innvandrerbakgrunn er representert blant forskere og faglig personale i akademia, varierer mellom stillingsnivåene.

Andelen er høyest innenfor rekrutteringsstillingene postdoktor og stipendiat. I 2022 var 74 prosent av postdoktorene innvandrere, og 44 prosent av stipendiatene.

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde fortsatt en liten andel av forskerpersonale i 2022, og blant disse var vel 40 prosent i en stipendiatstilling.

– Norske og utenlandske forskere er i stor grad del av et internasjonalt arbeidsmarked, noe som også kommer til syne gjennom våre tall, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han sier også at blant forskerne med innvandrerbakgrunn og med doktorgrad, har 60 prosent tatt graden i utlandet.

Halvparten av forskerne innenfor naturvitenskap og teknologi er innvandrere

Naturvitenskap og teknologi har over flere år rekruttert en stor andel av forskerne fra utlandet.

Andelen innvandrere innenfor naturvitenskap og teknologi var særlig høy blant postdoktorene og stipendiatene, med henholdsvis 85 og 63 prosent i 2022, ifølge SSB.

Blant de andre fagområdene var andelen forskere med innvandrerbakgrunn betydelig lavere. Foto: Statistisk Sentralbyrå.

Blant de andre fagområdene var andelen forskere med innvandrerbakgrunn betydelig lavere. Innvandrere utgjorde 28 prosent av forskerne innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, og 23 prosent innenfor medisin og helsefag.

Flest forskere med innvandrerbakgrunn kommer fra Europa

Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hadde nesten 60 prosent av forskerne bakgrunn fra Europa, mens 25 prosent kom fra Asia og 10 prosent fra Amerika.

60 prosent av forskerne har bakgrunn fra Europa. Foto: Statistisk Sentralbyrå