Foto: Pressebilde
- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
– Vi har også et introduksjonsprogram som ukrainerne må gjennom. Jeg mener vi bør slutte med det. Istedenfor at man kommer til Norge og skal leve passivt på ytelser, må man rett inn i arbeid. Og så må du ta språkopplæring på kveldstid, helger og ved siden av jobben, sier Wiborg til Nettavisen.
– Vi må redusere velferdsytelsene. Det bør ikke være bedre for ukrainere og andre flyktninger i Norge enn det er i for eksempel Sverige og Danmark, sier han.
Dette bidrar at våre ankomsttall er vesentlig høyere enn våre naboland. Vil regjeringen redusere nivået på de økonomiske ytelsene til asylsøkere og flyktninger sånn at de ikke er på et høyere nivå enn våre naboland? Spør Wiborg i et spørsmål på Stortinget til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Norge har tatt imot 50 prosent flere ukrainske flyktninger de siste 13 ukene enn Danmark, Sverige og Finland til sammen. Frp hevder dette skaper en uheldig og spesifikk “pull-effekt” til Norge.
En Fafo-rapport viser at introduksjonsstønaden i Norge er nesten ni ganger høyere enn i Sverige, selv om ukrainere i Sverige mottar andre ytelser som utligner forskjellen noe.
Etter sommeren har antallet ukrainske flyktninger til Norge doblet seg, og flere kommuner rapporterer utfordringer med å gi dem bolig, skole og helsetjenester. En annen bekymring er sysselsettingen, hvor kun 19 prosent av ukrainske flyktninger i Norge er i arbeid, mens Danmark har en sysselsettingsrate på 56 prosent, skriver NRK.
– Regjeringen har lagt til grunn at personer som innvilges midlertidig kollektiv beskyttelse skal returnere når situasjonen tillater det. Samtidig skal voksne og barn ha en meningsfull hverdag så lenge de oppholder seg i Norge. Det er et mål at voksne raskt skal komme i arbeid og forsørge seg selv. Det må vi legge bedre til rette for, skriver arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i et svar til Wiborg.
– Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen nøye, også utviklingen i de andre nordiske landene. Vi er forberedt på å komme raskt tilbake til Stortinget med tiltak når situasjonen tilsier det, skriver hun videre.
Regjeringen har varslet en innstramming i introduksjonsprogrammet for å stimulere flere ukrainere til raskere arbeidsmarkedsintegrering.
Statsbudsjettet for 2024 viser at Norge planlegger å ta imot og bosette 37,000 flyktninger, mens Danmark nøyer seg med 550 og Sverige planlegger å bosette 10,000 ukrainske flyktninger. Det påpekes at foreløpige undersøkelser viser at 72 prosent av ukrainerne ikke ser for seg å bli værende i landet de har flyktet til.
Norge har bosatt nesten 65,000 ukrainske flyktninger så langt, og det forventes at tallet kan nå opp mot 120,000 ifølge UDI-scenarioer.
Frp foreslår å kutte utgifter til innvandring og integrering med 5.2 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2024. Totalt er de norske utgiftene til innvandring og integrering beregnet til 34.1 milliarder kroner i 2024.
Tar tid å få jobb
– Det tar ett års tid før de kan brukbar norsk og kan jobbe i for eksempel en butikk, sier Guri Tyldum. Hun er forsker ved Fafos migrasjonsavdeling, mener ikke ukrainske flyktninger kommer til Norge på grunn av pengene.
– De kommer nok på grunn av at man har gode, langsiktige tilbud i Norge. De opplever at de har et system for integrering og bosetting som fungere godt, og et godt mottaksapparat, sier Tyldum til Nettavisen.
– I Sverige må de leve for 61 kroner dagen. Det er veldig billig for svenske myndigheter. Flyktningene må ut i jobb – men må ta de jobbene som finnes. De jobber i fysisk tunge jobber for lav lønn, på arbeidsplasser der ingen snakker svensk. Når de finner arbeid mister de støtten også og blir selvforsørgende. Men selv de som jobber sliter med å dekke helt grunnleggende utgifter. På sikt er det barn som vokser opp i dyr fattigdom, sier hun.
Men hvorfor sliter vi i Norge med å sysselsette folk?
– Vi har en ambisjon om at ukrainerne skal jobbe i det formelle arbeidsmarkedet. Man må regne med at det tar ett års tid før de kan brukbar norsk og kan jobbe i for eksempel en butikk, sier Tyldum.
