Foto: AYNI Peruansk Norsk Forening
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I anledning den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner holdt AYNI Peruansk Norsk Forening en filmfremvisning på Vega kino.
Filmen som ble vist heter By the name of Tania, og tar for seg vold mot kvinner og menneskehandel.
– Filmen viser hvordan menneskehandelen foregår i små landsbyer i den peruanske jungelen. Vi ser dette som en global problematikk som angår alle, ikke bare de peruanske unge jenter som blir rekruttert og misbruk, sier leder i foreningen, Katerina Chavez, til Utrop.
Chavez jobber til vanlig ved overgrepsmottak i Oslo og tar spesialisering i rettsmedisin for sykepleiere ved Høgskolen på Vestlandet.
Kulturelt problem
Under filmkvelden kom rundt 50 personer, blant annet også Perus ambassadør til Norge, Gustavo Laurie.
– Selv om filmen var sterk og trist fikk vi god respons fra de som møtte opp. Folk med ulik bakgrunn møtte, både etnisk norske, folk med peruansk bakgrunn og folk med bakgrunn fra andre land i Latin-Amerika.
Et kikk på ambassadens Facebook-side viser at man i solidaritet med kampen mot kvinnevold lyste opp fasaden i oransje farge (se skjermdump).
– I Peru og andre latinamerikanske land er vold mot kvinner, økonomisk, fysisk og seksuelt en del av et stort kulturelt problem. Seksuell vold og menneskehandel inngår også i dette. I Peru har man flere tiltak på statsnivå som skal hindre seksuell vold, men tiltakene er ofte utilstrekkelige.
Statsapparat som sliter
Handlingen i filmen skjer i Amazonas-delen av landet, en del av Peru hvor statsapparatet tradisjonelt har slitt med utøve lovvirksomheten.
Også andre steder i landet, som provinsene i Andes-fjellet, er kvinner utsatt for fysisk vold.
– Særlig i den peruanske jungelen er seksuell vold mot unge jenter og jenter under seksuell lavalder et stort problem. Her er machokulturen spesielt sterkt.
Noe av det som er mest bekymringsverdig ifølge henne er økningen i seksuell vold mot jenter under lavalderen.
– Særlig under 2020-22 ble tallene svært høye, i sammenheng med pandemien, og at Peru hadde en ganske streng nedstenging. Sykehusene kunne registrere at fire av ti jenter under lavalderen (som i Peru er 14 år) havnet i sykehus grunnet graviditet. I Peru er også abort ulovlig, så jentene ender som regel opp med å føde. Jentene blir traumatisert på flere plan, først gjennom voldtekten, og så gjennom å måtte gjennomgå et uønsket svangerskap.
Høye tall på kvinnedrap
Peru og Latin-Amerika topper ikke bare på seksuelt misbruk av jenter under seksuell lavalder, men også på kvinnedrap.
– FN-tall fra 2022 kunne vise mer enn 89.000 kvinnedrap på verdensbasis. I land som Peru er også mange kvinner økonomisk avhengige av menn, og kvinner sees som menns eiendom.
– Er dette noe som peruanere i Norge er bekymret for?
– For oss, som forening som jobber både i Norge og Peru, er det viktig å fronte denne kampen. Strategien vi bruker for å belyse problemet er å holde samtaler her i Norge sammen med miljøet her, men også samarbeide aktivt med organisasjoner i Peru. Norsk-peruanere har mye kontakt med familie og venner i opprinnelseslandet. Vi utveksler også erfaringer fra likestillingskampen i Norge, og kunnskapen som har blitt opparbeidet. Her i Norge har vi kommet lengre og vi kan bidra med nye perspektiv. I Peru er dette noe som må jobbes strukturelt med, ikke minst på myndighetsnivå.
Konservativ oppblomstring
I Latin-Amerika, som i flere steder i Vesten, gjør også konservativ ideologi seg stadig mer gjeldende. Og dette får konsekvenser for kvinners rettigheter, mener Chavez.
– Selv om kvinnerepresentasjonen i regjeringer og andre institusjoner er høyere enn noensinne, så har ikke dette vært ensbetydende med full kvinnefrigjøring. I Latin-Amerika har sosial konservatisme preget, og preger fortsatt på samfunnsplan. Her handler det om folks tankegang, som er blitt normalisert gjennom generasjoner. Vi ser også at enkelte fremskritt man har oppnådd de siste årene, blant annet på kjønnslikestilling, står i fare for å reverseres. Regjeringen som nå styrer Peru er en av de mest sosialt konservative på lenge.
– Hva vil dere gjøre fremover?
– Som forening er vi nødt til å stå på og prøve å påvirke slik at disse tilbakestegene ikke blir altomfattende. Vi skal hjelpe organisasjoner i Peru med kampanjer og prosjekter, gi støtte til seksualundervisning, og hjelpe kvinner med “bemektigelsesstrategier”.
For tiden holder også foreningen med på å finne ut hvordan man skal involvere eventuelle norske partnere.
– Neste år skal vi kartlegge og danne oss en oversikt, og komme i kontakt med ulike organisasjoner vi tror kan hjelpe oss i denne kampen.
