Foto: Kirkens Bymisjon
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Hvert år, den 1. desember, markeres Verdens Aidsdag for å vise støtte til mennesker rammet av hiv, og for å minnes de som mistet livet på grunn av aids. Likevel, står Norge overfor store utfordringer knyttet til diagnosen.
– Den som leser FHIs statistikker, kan lett tenke at hiv nå er blitt et marginalt problem. Vi som jobber helse- og sosialfaglig med dette feltet, må dessverre melde at Norge fremdeles står overfor store utfordringer, sier Øyvind Jørgensen til Utrop.
Han er virksomhetsleder på Aksept i Kirkens Bymisjon som er et Nasjonalt helse- og sosialfaglig senter for alle berørt av hiv.
Ovenfor Utrop, forteller virksomhetslederen at med økende arbeidsinnvandring og økt flyktningstrøm blir migrasjonhelse et særlig viktig fokusområde. I 2022 ble det registrert 245 hiv-tilfeller i Norge, mot 102 i 2021.
– De fleste kommer flyttende til Norge og nær 80 % av dem fikk diagnosen i hjemlandet. De står på god hiv-behandling og representerer derfor ingen smittevernmessige utfordringer. Likevel, har de store utfordringer knyttet til stigmatisering. Mange holder diagnosen sin skjult og trenger å bli møtt med både klokskap, kompetanse og omsorg.
Fysisk og psykisk uhelse
Hvert år, den 1. desember, markeres Verdens Aidsdag for å vise støtte til mennesker rammet av hiv og for å minnes de som mistet livet på grunn av aids.
– Medisinsk har det skjedd enorme framskritt siden det første tilfellet av aids ble diagnostisert i Norge i januar 1983. Nå lever mange av de om lag 5 000 som har en hiv diagnose gode liv, sier han.
Likevel, er det mange med denne diagnosen som er utsatt for fysisk og psykisk uhelse.
Mange er redde for å fortelle om diagnosen for å ikke bli avvist i samfunnet.
– Mange er redde for å fortelle om diagnosen for å ikke bli avvist i samfunnet. I tillegg, er det stor mangel på kunnskap om diagnosen blant norske helsefagarbeidere, og antallet med hiv-smittete flyktninger som kommer til Norge øker, sier han til Utrop.
Videre, forteller Jørgensen at mange av innvandrerne og flyktningene er traumatisert etter å ha opplevd krig, noe som allerede er krevende i seg selv. Har man også hiv i tillegg, så forsterker det hele situasjonen.
– Det trengs mer enn medisiner, det trengs støtte og oppfølging. Sosiale aktiviteter med folk som er i samme situasjon hjelper mye, sier han.
Kunnskapsmangel
I Norge i dag er det dessverre alt for mange personer som lever med hiv som opplever ukloke og stigmatiserende møter med norsk helsevesen.
– De blir møtt med gule trekanter, smittevernutstyr og andre helt unødvendige smitteverntiltak. Unge kvinner får høre at de ikke bør få barn, til tross for at smitteoverføring mellom mor og barn ikke skjer når mor går på vellykket behandling, forteller Jørgensen.
Virksomhetslederen sier at de møter personer i alle aldre, i ulike livssituasjoner, med ulik landbakgrunn, ulik legning og ulik opplevelse av det å leve med hiv.
Unødvendig og stigmatiserende
En gutt Kirkens Bymisjon Aksept har kontaktet, illustrerer godt hvordan mangel på kunnskap fikk konsekvenser for hans liv. Han er 12 år, har levd med hiv hele livet og tar medisiner daglig.
Gutten fortalte følgende:
«Jeg har bodd i Norge i to år. Jeg synes ikke det er så lett å få venner, men jeg elsker å spille fotball. En dag tok helsesykepleieren på skolen meg inn til en samtale. Hun sa at hun hadde lagt merke til at jeg var veldig flink til å spille fotball. Jeg ble glad. Men så sa hun at jeg måtte spille mer forsiktig. Jeg måtte passe på at jeg ikke skadet meg, for siden jeg var smittsom, kunne jeg smitte vennene mine.»
Jørgensen sier at denne helt unødvendige og stigmatiserende samtalen førte til at 12 åringen sluttet med fotball.
– Helsesykepleieren har helt opplagt ikke lest Smittevernveilederen fra FHI, som er krystallklar: «Oppdatert kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med hiv-infeksjon i praksis representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksenpersoner i sitt nærmiljø.»
Han sier også at vi må ikke glemme denne gruppen, selv om det er en liten gruppe.
– Våre bidrag er å dra rundt og undervise ved for eksempel sykepleierutdanningen slik at flere blir oppmerksomme på det, og danner seg mer kunnskap. Vi ønsker at folk skal ha et godt liv å leve med denne diagnosen, og at de ikke skal bli stigmatisert eller bli sett ned på.
