Foto: Are Vogt Moum
Jøde. Jente. Homo.
– Det har blitt veldig vanlig. Ungdom hører det hele tiden, sier Amanda Anvar. Hun er 17 år og går på Hartvig Nissens videregående skole i Oslo.
Utrop treffer henne og seks andre ungdommer i Oslo sentrum en søndag ettermiddag i april. Temaet på kurset de deltar på, er hatprat. Flere av de andre ungdommene er enige med Amanda om at hatefulle ord forekommer ofte blant unge.
Når folk kjenner igjen hatet, blir det også lettere å si ifra.
– Det å bruke slike ord for å rakke ned på andre, er blitt en innebygd del av språket. Mange tenker nesten ikke over det lenger fordi det skjer så ofte, fortsetter Amanda.
Samtidig er ungdommene tydelige på at motkreftene også vokser. Det har blitt lettere å si ifra.
– Vi lever i en tid da det er blitt kult å stå for det du mener. Det har blitt kult å protestere. Det synes jeg er veldig bra, og det er gøy å være ung akkurat nå, sier Marianne Knudsen (19). Hun tar for tiden faget sosialt engasjement på Rønningen folkehøgskole.
Hun tror det var mer tabu å gå inn i vanskelige politiske debatter før. Det var bare noe de virkelige aktivistene gjorde. Men nå har det åpnet seg nye muligheter for dem som vil si ifra.
– Vi ønsker å være en del av den bølgen, stemmer Victor Starheim (20) fra Molde i.
Problematiske ytringer
Hatprat er ifølge Bufdir «ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører». Hatprat spres blant annet på sosiale medier, i private meldinger og i samtaler ansikt til ansikt. Hatprat er med andre ord ikke bare noe som finnes på nett, og det er heller ikke begrenset til det verbale. For ifølge definisjonen til Bufdir kan hatprat også vises fysisk gjennom kroppsbevegelser. Hatprat kan dessuten forekomme i form av videoer eller bilder.
– Vi har besøkt flere organisasjoner som jobber mot hatprat og for å beskytte ulike minoriteter mot hat. Av dem har vi lært mer om hvordan hatprat ser ut i ulike sammenhenger og hvilke metoder organisasjonene bruker for å bekjempe hatet, forteller Daniel Armesis Tveit (17). Han går på videregående skole i Fredrikstad og forteller at han selv har blitt utsatt for hatprat fordi han definerer seg som konservativ.
– Det er egentlig mest komisk. Jeg ler av det. Men samtidig viser det hvor lett det er for folk å sette merkelapper på andre. Det kan skje uten at de egentlig har tenkt seg om eller vet hvem personen de henvender seg til, er. I meldinger har jeg blitt kalt både rasist og homofob, til tross for at jeg er både innvandrer og homofil selv.
Blant organisasjonene de har besøkt for å lære mer og høre om motstrategier, er Skeiv Verden og Antirasistisk senter.
Lav terskel
Noe av forklaringen på at hat sprer seg raskere i dag, er nettet, tror ungdommene. Det er lettere å publisere innhold som når ut til mange mennesker, og terskelen for å komme med hatefulle kommentarer er lavere når man ikke ser personen ansikt til ansikt.
Dette er etter hvert kjente problemer i vår mediedrevne hverdag, vil du kanskje tenke. Men hva gjør vi med dem?
– Vi seks-sju ungdommer kan ikke bekjempe hat alene. Men her på kurset lærer vi hvordan vi kan holde workshops for andre ungdommer og legge til rette for gode samtaler, sier Victor.
– Det er viktig å få folk til å reflektere over egne holdninger og gjøre dem bevisst på hva hatprat faktisk er. Når folk kjenner igjen hatet, blir det også lettere å si ifra, legger Marianne til.
Etter kurset, som består av to møter (ett i april og ett i juni) får ungdommene tittelen Stopp hatprat-ambassadør. Og det er altså Stopp hatprat-kampanjen som står bak kurset (se faktaboks).
FAKTA:
- Stopp hatprat-kampanjen ble startet på Safer Internet Day i februar 2014
- Kampanjen støttes av 52 organisasjoner.
- Ni av disse organisasjonene utgjør bevegelsens ressursgruppe.
- Kampanjen inngår i den europeiske No Hate Speech Youth Campaign.
